1. Arter på nett
  2. Små krepsdyr i ferskvann
  3. Vannlopper Cladocera
  4. Holopedidae
  5. Holopedium

Gelekreps Holopedium gibberum Zaddach

Forrige Opp Neste

Gelekreps er et av våre vanligste krepsdyr og skiller seg fra alle andre vannlopper ved at den har en rund gelatinkappe som omgir dyret. Arten, som unngår vann med høyt kalkinnhold, fins i hele landet og er vanligst i de litt større vannene.  

Nøkkelkarakterer

Gelekreps.
| G.O. Sars

Holopedium gibberum (hunn)

Gelekreps Holopedium gibberum skiller seg fra alle andre krepsdyr ved at den har en rund gelatinkappe som omgir dyret. Ryggskjoldet er klemt sammen fra siden og dekker kun rugekammeret. Hodet er relativt lite og mangler den fremskutte delen (rostrum) vi ser hos mange av de andre vannloppene. Det første antenneparet er kort og med seks små sansehår. Den andre antennen er lang og kraftig, og er festet til hodet. Bakkroppen, som har små tenner, er skjult av ryggskjoldet. Vanligvis er gelekreps gjennomsiktig, men når næringsforholdene er gode, kan ryggskjoldet få røde eller blå prikker.  

Hunn: Lengde 1,0–2,5 mm

Hann: Lengde 0,5–1,5 mm

Økologi og utbredelse

Gelekreps er funnet i 62 % av vannene, og i zooplanktonet er det kun snabelkreps Bosmina longispina som er vanligere. Den fins i hele landet fra havnivå og opp til høyfjellet  (1501 moh.). Gelekreps er mer sjelden i små dammer og pytter enn den er i større vann, og er vanligst når pH<7,5 og når ledningsevnen ikke er for høy (<8 mS/m). Arten er «kalkskyende» og er ikke funnet under sterkt alkaliske forhold (Ca>30 mg/l).