Skogveps
Dolichovespula sylvestris
Dronning av skogveps Dolichovespula sylvestris.
Skogveps er en lokalt vanlig art i lavlandet i Sør-Norge og trives best i løvskog og bebygde strøk. Den har klargule tegninger og oftest en karakteristisk svart flekk midt på munnskjoldet.
Kjennetegn
Dronning av skogveps Dolichovespula sylvestris, hode.
Arbeider av skogveps Dolichovespula sylvestris.
Hann av skogveps Dolichovespula sylvestris.
Alle kaster av skogveps har lange kinn og øyeinnskjæringer som er svarte med gul nedre kant. Munnskjoldet domineres av lys behåring og har grov punktur som blir tettere mot framkanten. Fargen på munnskjoldet kan være helt gul, men oftest finnes en sentral svart midtflekk. Av og til kan det også finnes to mindre flekker under denne eller en smal langsgående midtstripe. Mellomkroppens sider har lang og lys behåring. Skutellen har to store gule flekker. Bakkroppen har gule bånd uten svarte flekker i Skandinavia.
Hos hannen er munnskjoldet gult med en sentral svart midtflekk eller en svart midtlinje som av og til slutter før framkanten. Antennene er forholdsvis kraftige og mangler sansekjøler (tyloider) på leddene. Mellomkroppens sider er lyshåret. Genitaliene er karakteristiske gjennom at innsiden av gonostipes er uttrukket i en lang spiss i overkant.
Lengde: arbeider, 13–15 mm; dronning, 15–19 mm; hann, 14–16 mm.
Utbredelse
Skogveps er funnet spredt i Sør-Norge nord til og med Trøndelag. Den er lokalt meget vanlig for eksempel i Trøndelag og flere stedet rundt Oslofjorden. Totalutbredelsen strekker seg gjennom Eurasia til Kina i øst og Nord-Afrika i sør.
Levesett
Skogveps forekommer i mange ulike naturtyper, men foretrekker særlig løvskogsområder og tettbygde strøk. Dronninga forlater overvintringsplassen i løpet av mai og de første arbeiderne klekkes som regel i slutten av juni. Nyklekte dronninger kan man av og til finne i august. Hannene kommer som regel ut av bolet fra midten av juli og i august. Skogveps er ikke særlig aggressiv om bolet forstyrres.
Bolet: Skogveps anlegger som regel bolet skjult og på et skyggefullt sted, for eksempel i et tre, en fuglekasse eller ei steinrøys. Den kan også ha bol i hulrom i bakken. I bebygde strøk anlegges bolene ofte i tilknytning til mursprekker, veggpanel, lufteventiler eller loft. Bolet er lyst grått med tette taklagte lag som er jevne i nedre kant og ikke festet til laget innenfor.
Forvekslingsarter
Typiske dronninger og arbeidere kan gjenkjennes på lange kinn og den sentrale midtflekken på munnskjoldet. Denne flekken har imidlertid også skoggjøkveps, men den har kraftige tenner på munnskjoldets framkant. Tysk veps og rødgjøkveps kan også ha én midtflekk på munnskjoldet, men disse skilles enkelt på korte kinn og karakteristiske bakkroppstegninger. Blant de langkinnete vepsene har skogvepsen påfallende klargul farge og store skutellflekker. Hannen skilles på kombinasjonen lange kinn, antenner uten sanseknuter og lys behåring på mellomkroppens sider. Genitaliene har dessuten en tannformet forlengelse på indre deler av gonostipes som vi ikke finner hos noen andre arter.
