Kongevedveps Symmorphus murarius (Linnaeus, 1758)

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Bakhodet har to store groper bak fasettøynene. Munnskjoldet er svart med gul øvre del og en tydelig innskjæring i framkanten. Antennene er svarte, men første ledd har gul underside. Mellomkroppen hos begge kjønn er langstrakt og svart med varierende gule tegninger langs frambrystets framkant, mellombrystets sider, vingeskjellene og på skutellum. Kroppsbehåringen består av både korte og lange hår. Bakkroppen hos begge kjønn har lyse bånd langs bakkanten på de fem første leddene. Første ryggledd har ei utydelig tverrlist på midten, grov og tett punktur og ei lengdefåre langs midten. 

Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene delvis gule. Munnskjoldet har en svak innskjæring i framkanten slik som hunnene. Antennene er mørke med gul underside på første ledd. Siste ledd er tydelig lengre enn bredt. Beina hos begge kjønn har mørke lår i indre del og gule legger. 

Lengde: hunn, 14–17 mm; hann, 9–13 mm.

Kongevedveps er funnet tre ganger i Norge før år 1900, men arten har gått tilbake over hele Norden og finnes nå bare i sørøstlige deler av Sverige og sørlige deler av Finland. De norske funnene er fra Oslo-området og Ringebu i Oppland. Arten må antas å ha forsvunnet fra Norge for lang tid tilbake. Arten er ellers utbredt i høyereliggende områder i Europa og Sentral-Asia. Den er på tilbakegang og sjelden i hele sitt utbredelsesområde (Schmid-Egger 2004). 

Kongevedveps er en spesialisert og kravstor art når det gjelder levesett. Den var trolig en del av det gamle kulturlandskapet i Norge med variert småskala landskapsstruktur med gamle murer, døde trær og solfylte skogkanter. 

Den bygger helst reir i gamle insektutgnag i død ved. Stående døde ospestammer er oppgitt fra Sverige (Douwes et al. 2012). Kongevedveps bruker bladbillelarver i slekta Chrysomela som byttedyr, og da helst stor ospebladbille C. populi. Reiret består av enkeltceller i rader som bygges i leire og skilles fra hverandre både med en innervegg og yttervegg med luft i mellom. Til slutt kamufleres inngangshullet med et lag med cellulose. Hver celle fôres med 3–6 bladbillelarver. Vepselarven overvintrer trolig og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra midten av juni til slutten av august, men er ikke påvist som blomsterbesøkere i Norden.

Kongevedveps er ved siden av antilopemurerveps Ancistrocerus antilope Nordens største murerveps. Symmorphus-artene skiller seg fra Ancistrocerus-artene på den mer langstrakte kroppsformen og at første ryggledd har ei lengdefåre i midten bak tverrfåra ved basis. Blant vedvepsene er kongevedveps enkel å skille fra sine slektninger på størrelsen, ved at den har både kort og lang kroppsbehåring og at hunnen har to store groper bak fasettøynene. Nærstående arter har små slike groper som er på størrelse med et fasettøye. Små hanner skilles fra andre arter med kort og lang behåring på at siste antenneledd er 1,5 ganger så langt som bredt. Hos andre arter er dette leddet ikke lengre enn bredt.