Furumurerveps Ancistrocerus ichneumonideus (Ratzeburg, 1844)

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med en svak innskjæring i framkanten. Antennene er svarte, men med gul underside på ytterste halvdel av første ledd. Mellomkroppen er langstrakt og tydelig lengre enn bred. Hos begge kjønn er den svart, men med varierende gul tegning på framkanten på framryggens overside. Bakryggen og etterryggens bakside er grovt skulpturert. Bakkroppen har lyse bånd langs bakkanten på de tre første ryggleddene hos hunnen og av og til også fjerde ryggledd hos hannen. Første ryggledd har ei tydelig tverrlist på midten. Andre bukledd, sett i profil, er svakt konvekst og går jevnt over i den rillebesatte tverrfåren ved basis av leddet. Bukleddene har varierende gule tegninger på andre og tredje ledd, men ofte et helt gult bånd langs bakkanten på andre bukledd. Kroppsbehåringen er lys med et brunskjær.

Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule. Munnskjoldet er dypt innskjært i framkanten. Antennene er lengre enn hos hunnen og siste ledd kort og avsmalnende (sett forfra) og vendt bakover. Antennene er svarte på oversiden og gulaktige på undersiden av første ledd og rødaktige på undersiden av de øvrige leddene. Mellom- og bakleggene hos hunnen er svarte med brunaktige flekker. Hannen har overveiende gule legger og tarser. 

Lengde: hunn, 10–12 mm; hann, 8–11 mm.

Furumurerveps er funnet spredt på Østlandet fra Tvedestrand i sør til Elverum i nord. De fleste funn er gjort i kystnære områder. Arten er utelukkende kjent fra Mellom-Europa og sørlige deler av Skandinavia. 

Furumurerveps er knyttet til tørre og varme områder med furutrær. Hos oss er den funnet både i tilknytning til sandstrender langs kysten og i sandtak i innlandet. Fra utlandet er den også funnet på skogbrannflater. Lite er kjent om biologien til furumurerveps, men den er oppgitt å utnytte utgåtte galler av kvaevikler Retinia resinella som reirplass for larvene, men kan muligens også utnytte hulrom fra andre insektutgnag. Den benytter trolig bladbillelarver som mat for sine larver. Norske funn er fra midten av juni til slutten av august. Arten besøker av og til blomster, men dette er ikke observert fra Norge. Ingen spesifikke gullvepsarter er kjent for å bruke furumurerveps som vert, men trolig kan enkelte Chrysis-arter være boparasitter.