Bringebærveps Gymnomerus laevipes (Shuckard, 1837)

Hos hunnen er hodet svart og som regel finnes små gule flekker i øyeinnskjæringen, i panna, på siden av bakhodet og øverst på munnskjoldet. Munnskjoldet har en dyp U-formet innskjæring i framkanten. Antennene er helsvarte. Bakhodet hos begge kjønn er påfallende kraftig. Mellomkroppen hos begge kjønn er svart med varierende gule tegninger langs frambrystets framkant. Bakkroppen har smale lyse bånd langs bakkanten på de 4 første leddene hos hunnen og de 5 første leddene hos hannen. De gule tegningene er oftest skarpt gule, men av og til mer hvitgule eller kremgule. Hos hannen er munnskjoldet (unntatt øvre del) og mandiblene gule. Munnskjoldet har en dyp U-formet innskjæring i framkant. Antennene er mørke med gul underside og sammenrullete i spisser. Hannen har normale mellombein. Beina har mørke lår i indre del og lyse legger.

Lengde: hunn, 9–11 mm; hann, 8–11 mm.

Bringebærveps er lokalt vanlig i lavlandet på Sør- og Østlandet inkludert i Gudbrandsdalen. Det foreligger også et funn fra Jondal, Hardanger i Hordaland. Totalutbredelsen omfatter boreale deler av Europa, Nord-Afrika, Tyrkia og Kaukasus. 

Bringebærveps er lokalt vanlig i solrike åpne områder med variert vegetasjon av busker, kratt og urter i kulturlandskapet. Reiret bygges i hule plantestengler av for eksempel bringebær, bjørnebær, tistler eller takrør. Bringebærveps bruker larver av snutebiller som mat til sine egne larver. Reiret består av opptil 12 celler som hver inneholder én vepselarve og opptil 20 billelarver som matforråd. Bringebærveps besøker gjerne blomster av skjermplanter og andre vekster der de spiser pollen og nektar. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer om våren. De voksne er aktive fra slutten av mai til slutten av august. Gullvepsene Chrysis fasciata og Chrysis rutilans er oppgitt som boparasitter, men førstnevnte er ikke påvist i Norge (Paukkunen et al. 2015).