1. Arter på nett
  2. Moser
  3. Levermoser Marchantiophyta Stotler & Crand.-Stotl.
  4. Sleivmoser Jungermanniopsida Stotler & Crand.-Stotl.
  5. Sleivmoseordenen Jungermanniales H. Klinggr.
  6. Draugmosefamilien Anastrophyllaceae L.Söderstr., De Roo & Hedd.
  7. Trådraugmoseslekta Sphenolobus (Lindb.) Berggr.

Steindraugmose Sphenolobus saxicola (Schrad.) Steph.

Forrige Opp Neste

Steindraugmose har mange fellestrekk med tråddraugmose, den vokser på tørre og skyggefulle berg og steinblokker og er kjent fra Agder i sør til Finnmark i nord, men den er mye mindre frekvent. Steindraugmose kan ved første øyekast se ut som en tvebladmose Scapania, men bladene er ikke så tydelig brettet og kjølen er utydelig.

Kjennetegn

Steindraugmose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Celler med små trigoner.

Gulgrønne til brungrønne tuer, 2–6 cm lange skudd. Bladene er tverrstilt i to rader, asymmetrisk toflika, fliker butte, innskjæring til omtrent 1/2 av lengden, løst sammenbrettet og med antydning til kjøl. Cellene er 18–22 × 18–24 µm, med jevnt fortykkede vegger med små til manglende trigoner og kutikula stripet ru. 2–4 oljelegemer per celle. Grokorn er ikke kjent. Særbu, periant langt sylindrisk, foldet i øvre del med sammensnørt og frynset munning. Både periant og sporofytter er uvanlige.

Blad delvis asymetrisk toflika og innskåret halveis ned.

Økologi

Steindraugmose vokser på tørre, åpne til skyggefulle berg og steinblokker, nesten utelukkende på harde og sure bergarter. Den opptrer som en kontinental art, men enkelte steder på Vestlandet kan den vokse i kysthei sammen med praktdraugmose Anastrophyllum donnianum.

Utbredelse

Steindraugmose er utbredt over det meste av landet, men blir gradvis sjeldnere fra Dovre og nordover. Den er ikke kjent fra Svalbard. Den har en usammenhengende sirkumboreal utbredelse.

Forvekslingsarter

Tråddraugmose.
Tråddraugmose Sphenolobus minutus (Schreb. ex D.Crantz) Berggr.