Rundgittermose
Cinclidium subrotundum
Skudd med sporofytter.
De spatelforma til runde bladene med butt spiss og en kraftig rødbrun bladlist skiller rundgittermose fra de andre artene i slekta. Den kan også vokse på intermediær- til rikmyr.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blad nesten runde med kraftig nerve og bladlist, og kort, butt bladspiss.
Rundgittermose danner grønne til rødbrune lave tuer, eldre deler kan være svarte, stengelen er dekket av brune rhizoider, særlig i nedre del. Bladene er spatelforma til runde med en kort butt spiss. Cellene i bladspissen er korte. Bladet er plant og har en kraftig bladlist som er to-tre celler høy og en kraftig nerve som stopper i bladspissen. Bladcellene er avlangt sekskantede og 70–110 µm brede. Arten er sambu og sporofytter er vanlig. Sporofytten har et hengende, nesten rundt sporehus på en inntil 6 cm lang stilk.
Rundgittermose skilles fra de andre artene på plane blad med tykk bladlist og butt spiss.
Økologi
Rundgittermose vokser på intermediær- til rikmyr i lavlandet og på fjellet, den foretrekker våte partier og kan i perioder stå under vann. Den kan vokse sammen med myrgittermose på rikmyrslokaliteter, mens den er den eneste gittermosen på intermediærrik myr. Arten forekommer i boreale områder og går opp i alpine og arktiske områder. De fleste og største populasjonene finner vi i nordboreal sone.
Utbredelse
Rundgittermose har en sirkumboreal og arktisk utbredelse. Arten forekommer spredt i fjellnære områder sør til Telemark.
Fuktige skudd, blad med kraftig nerve og bladlist. Nedre del av stengelen er dekket med svarte rhizoider.