Myrgittermose
Cinclidium stygium
Denne vanligste arten i slekta vokser i grønne til rødlig brune løse matter på rikmyr fra lavlandet til fjellet. Den produserer ofte sporer som dannes på lange stilker i hengende sporehus.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Myrgittermose vokser i grønne til rødbrune tuer, stengelen er dekt av brune rhizoider, særlig i nedre del. Bladene er elliptisk ovale med en lang spiss. Cellene i bladspissen er lange. Bladet er plant eller smalt nedbøyd langs kanten, med tydelig bladlist og en kraftig nerve som går ut i bladspissen. Bladcellene er sekskantede og 15–35 µm brede. Arten er sambu og sporofytter er ganske vanlig. Sporofytten har et hengende, ovalt sporehus på en inntil 6 cm lang stilk.
Myrgittermose kan forveksles med fjellgittermose når den vokser i fjellet, men fjellgittermose har korte celler i bladspissen.
Økologi
Myrgittermose vokser på rikmyr i lavlandet og på fjellet der den foretrekker våte partier og kan i perioder stå under vann. I fjellet kan den vokse sammen med fjellgittermose på grunnlendt kildepåvirket myr og langs bekker. Arten forekommer vanligst i boreale områder, men går opp i alpine og arktiske områder. De fleste og største populasjonene finner vi i mellomboreal og nordboreal sone.
Utbredelse
Myrgittermose har i hovedsak en sirkumboreal og arktisk utbredelse, men forekommer i tillegg helt sør i Sør-Amerika. Arten forekommer vanlig på rikmyr og er utbredt i hele landet, bortsett fra i Agderfylkene og Rogaland.