Almehårstjerne
Syntrichia laevipila
Tue med sporofytter.
Denne arten kjennetegnes av sine lange hyaline spisser uten tenner og vokser på løvtrær med rik bark på Sør-Vestlandet. Arten er sjelden og er kun funnet på om lag ti lokaliteter. Den har ofte rikelig med sporofytter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Hårspissen er lang og nesten uten tenner. Blad tungeformet med lang hårspiss og innsnørt på midten.
Almehårstjerne vokser i opp til 3 cm høye tuer. Den har karakteristisk lange hyaline bladspisser nesten uten tenner, noe som skiller den fra forvekslingsartene. Bladene er tungeformet med en tydelig innsnøring på midten. Bladcellene er sterkt papilløse som hos de andre artene i slekta. Sporofytter forekommer rikelig og sporehuset sitter på en 1–2 cm lang stilk. Peristomtennene er lange og vridd 3–4 runder.
Økologi
Arten er knyttet til bark av hovedsakelig ganske grov ask og alm i halvåpne miljøer, gjerne i parker eller på kirkegårder, men ikke på sterkt forurensede steder da den trolig ikke tåler dette.
Utbredelse
Almehårstjerne har en sørvestlig utbredelse i Norge, og er påvist fra Mandal i Vest-Agder til Sveio i Hordaland. Arten er utbredt i store deler av vestre og sydlige Europa, samt i Asia, Nord-Afrika og Amerika.
