Praktærfugl
Somateria spectabilis
Praktærfugl hannen kjennes lett på sin gulrøde panneknute "knøl" ved nebbrota. Den er en arktisk andeart.
Praktærfuglen kjennetegnes på at hannene har en stor gulrød panneknute («knøl») ved nebbrota. Den er en arktisk art som stort sett kun opptrer langs norskekysten i vinterhalvåret.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Praktærfuglen er litt mindre enn ærfugl, som den lettest kan forveksles med. Den har en mer avrundet hodeprofil, og en mer kompakt kroppsform, enn ærfugl. Hannen skilles fra andre andefugler i Norge andefugler på den lys-rosa forkroppen og svarte bakkroppen. Ryggen er svart med to svarte fjærtopper. Den har en stor gulrød panneknute («knøl») med svarte fjær rundt. Isse og nakke er blågrå, med en stor lysegrønn flekk på det ellers hvite kinnet. I flukt vises et stort hvitt isolert felt på vingen, likeså en stor hvit flekk på hver side av stjertrota. Hunnen er svært lik en ærfuglhunn, som den skilles fra på en rundere hodeprofil og en tydelig mer rødbrun fjærdrakt med to fjærtopper på ryggen. Nebbet hos hannen er gulrødt, hos hunnen grønnbrunt. Ungfugler av begge kjønn er tilnærmet lik hunnene den første høsten. Unge hunner mangler imidlertid hunnenes hvite tverrbånd langs inder deler av vingen og har en mørkebrun fjærdrakt. De unge hannene får i løpet av den første høsten og vinteren en svart- og hvitspraglete fjærdrakt med hvitt bryst og man kan se en begynnende gul/oransje «knøl» ved nebbrota. I de påfølgende årene, fram til den er fire år blir fjærdrakten mer og mer lik de voksne hannenes. En voksen praktærfugl veier 1,5–2 kg.
Biologi
Praktærfuglparet oppsøker gjerne hekkeplassen mens bakken ennå er snødekt. Her er en praktærfugl hann avbildet sammen med en ærfugl hunn
Praktærfuglen hekker vanligvis spredt og ikke i kolonier som ærfugl. Normalt legger den reiret ved ferskvann på tundra eller myr, men også på øyer i elvedeltaer. Praktærfuglhunnen legger 4–7 egg som den ruger alene i 22–24 dager. Ungene klekkes samtidig og forlater straks reiret og går til nærmeste vann sammen med hunnen. Der finner de mat selv, men passes av mor. Det er ukjent hvor gamle ungene er når de blir flygedyktige. Så snart hunnen er i gang med rugingen samles hannene på tradisjonelle myteplasser der de skifter fjær.
Praktærfuglen lever hovedsakelig av bunndyr som skjell, krepsdyr og pigghuder.
Utbredelse
Praktærfuglen har en sirkumpolar utbredelse knyttet til arktiske områder. Den er bare funnet hekkende i Norge noen få ganger.
Praktærfuglen kan overvintre i Norge og er ikke uvanlig sørover langs kysten til Nordland og Trøndelag.
Forvekslingsarter
Praktærfugl har ingen åpenbare forvekslingsarter.
Kilder
Anker-Nilssen T, Barrett RT, Lorentsen SH, Strøm H, Bustnes JO, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Erikstad KE, Fauchald P, Hanssen SA, Lorentzen E, Moe B, Reiertsen TK og Systad GH (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. – SEAPOP, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
Bustnes JO og Bianki VV (2000). King Eider Somateria spectabilis. I T Anker-Nilssen , V Bakken, H Strøm, AN Golovkin, VV Bianki og IP Tatarinkova IP (Red.). The Status of Marine Birds Breeding in the Barents Sea Region. (s. 52-53) Norsk Polarinstitutt Rapportserie Nr. 113. Norwegian Polar Institute, Tromsø.
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.