Stormsvale Hydrobates leucorhous (Vieillot, 1818)

Stormsvale er en svartaktig fugl. Den er med sine 18–21 cm noe større enn havsvale. Den har en kløftet stjert, og på nært hold kan man se at den hvite overgumpen har ei grå midtlinje. Overflaten av vingene er mørkere ytterst enn innerst og har et lysebrunt bånd på tvers over indre deler av vingen. Den har en meget karakteristisk flaggermuslignende flukt som stadig veksler i hastighet og retning. Den følger ikke fartøyer. Det er ingen forskjeller mellom hann og hunn, og ungfuglene ligner de voksne, men enkelte individer kan ha lysere fjærtipper enn de voksne fuglene. En voksen stormsvale veier 40–50 gram.

Stormsvalene hekker i kolonier på øyer langt fra fastlandet.

Reiret til stormsvalene er et hull i bakken som hos noen par ikke fores med noe materiale, men som hos andre inneholder betydelig mengder gress og blader. Den hekker i hulrom, under steiner, i ur eller i en forlatt lundehule. Arten starter ikke hekkesesongen før på ettersommeren, når kveldene begynner å bli mørke. Eggleggingen starter derfor ikke før i august/september. Hunnen legger kun ett egg som ruges av begge foreldrene i ca. 40 døgn. Ungen fores av begge foreldrene til den er 60–70 dager gammel. På grunn av den sene oppstarten av hekkesesongen forlater ungene gjerne ikke reiret før i november/desember. Ungene finner maten på egen hånd etter at de har forlatt reiret.

Den lever av små planktoniske organismer som den plukker fra overflata, som små krepsdyr, vingesnegler, bittesmå blekkspruter og lignende.

Stormsvalen har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule og finnes både i Atlanterhavet og Stillehavet. I Atlanterhavet finnes de største forekomstene i vest.

I Norge er den kun påvist hekkende på Røst, men er observert i hekketiden på flere andre lokaliteter langs kysten.

Hekkebestanden i Nord-Atlanteren ble beregnet til ca. 5 millioner par rundt år 2000, hvorav 10 000–100 000 par hekker i Øst-Atlanteren. Den norske hekkebestanden ble beregnet til under 1000 par i 2015.