Islom
Gavia immer
Islommen er en av våre største lommer. I sommerdrakten er hode og øvre deler av hals svart med et hvitt felt med langsgående svarte striper i nedre del av halsen. Dette feltet går over i et mørkt felt med et svakt grønnskjær. Oversiden av kroppen er mønstret i grått og svart.
Islommen forekommer kun sporadisk langs norskekysten vinterstid. Den er en av de minst kjente lommene i Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
I vinterdrakt har islommen en gråbrun overside og hvit underside. Den har en mørk hals og nakke med et skarpt skille mot den lyse framsiden av halsen. Nederst på halsen har den en mørk halskrage mot framsiden av halsen.
Kjennetegn
Et av karaktertrekkene til islom er det kraftige og meiselformede nebbet. Dette individet er i sommerdrakt.
Islommen er en stor og kraftig lom, på størrelse med gulnebblom. I sommerdrakten er hode og øvre deler av hals svart med et hvitt felt med langsgående svarte striper i nedre del av halsen. Dette feltet går over i et mørkt felt med et svakt grønnskjær. Oversiden av kroppen er mønstret i grått og svart. Undersiden er hvit gjennom hele året. Den har et kraftig, mørkt, dolkeformet nebb. I vinterdrakt har islommen en gråbrun overside og hvit underside. Den har en mørk hals og nakke med et skarpt skille mot den lyse framsiden av halsen. Nederst på halsen har den en mørk halskrage mot framsiden av halsen. På oversiden av denne er det et lyst stykke som peker bakover mot nakken. Nebbet er blekt gult, med en mørkere overside. En voksen islom veier 3,5–4 kg.
Biologi
Islommen kan hekke i kystområder eller i estuarier, men hekker vanligst i vann eller elver på den arktiske tundraen. Reiret er ei lita grop med noe plantemateriale på tørt land, nær vannkanten. Den foretrekker hekkeplasser med god oversikt over omgivelsene. Hunnen legger 2 egg som ruges av begge foreldrene i 24–25 dager. Ungene forlater reiret straks etter at de er klekt og passes på av foreldrene til de er flygedyktige ca. 70–77 dager gamle. Lite er kjent om artens hekkebiologi, men det antas at de fores av foreldrene fram til de når flygedyktig alder.
Utenom hekkesesongen oppholder den seg i stor grad i relativt grunne kystområder, ofte i de ytre områdene, men opptrer også innover i fjordene noen steder.
Islommen er en spesialisert fiskespiser. Den er en god dykker og kan forfølge og fange sitt bytte på dyp ned til 70 m. Dietten kan for øvrig også bestå av krepsdyr og muslinger, frosker, andre amfibier så vel som diverse plantemateriale.
Mytinga (fjærfelling) skjer midtvinters, og den er ikke flygedyktig i en periode på noen uker etter at alle vingefjærene er mytt samtidig.
Utbredelse
Islommen hekker i Nord-Amerika, der den er den vanligste av lommene, samt på Island, Grønland, Bjørnøya og Skottland.
Forvekslingsarter
Islom kan forveksles med gulnebblom. Den skiller seg fra denne i sommerdrakt på at mønstret i grått og svart på ryggen er «løsere» enn hos gulnebblom. Islommen skiller seg fra gulnebblom i vinterdrakt på en mørkere hals og nakke, og en skarpere adskilt overgang mellom den mørke halsen og nakken og den lyse framsiden. Nebbet hos islom virker kraftigere enn nebbet hos gulnebblom. Islom skilles fra de mindre lommene (smålom og storlom) i vinterdrakt på størrelse og mer utydelige tegninger i halsen.
Kilder
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.
Lorentsen, SH. (2006). Islom Gavia immer. I T Svorkmo-Lundberg, V Bakken, M Helberg, K Mork, JE Røer og S Sæbø (Red.), Norsk vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid (s. 124-125). Norsk ornitologisk forening, Trondheim.