Gulnebblom
Gavia adamsii
Gulnebblommen har om vinteren mørkebrun rygg, hals, nakke og kalott og er ellers hvit fra strupen til buken og på kroppssidene. Når man ser den fra siden, ser man at tegningene på halssidene har en glidende overgang fra den mørkebrune halsen og nakken til den lysere framsiden. I nedre deler av halsen har den en mørk halvkrage.
Gulnebblommen er den sjeldnest forekommende lommen langs norskekysten. Den forekommer vanligst i vinterhalvåret, men enkelte individer kan oversomre.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Gulnebblommen er, med en vekt på 4–6 kg, noe større enn ei grågås. Kjønnene er like. I sommerdrakt har den helsvart hode og hals, svart og hvitdroplet rygg og hvitt bryst og buk. Om vinteren har den mørkebrun rygg, hals, nakke og kalott og er ellers hvit fra strupen til buken og på kroppssidene. Når man ser den fra siden, ser man at tegningene på halssidene har en glidende overgang fra den mørkebrune halsen og nakken til den lysere framsiden. I nedre deler av halsen har den en mørk halvkrage. Gulnebblommen har, som navnet antyder, et gult nebb som holdes litt oppoverbøyd. Kjønnene er like, mens ungfuglene er brunere enn voksenfuglene i vinterdrakt, og har gråbrune bremmer på ryggfjærene.
Gulnebblommen påtreffes oftest i vinterdrakt, men dette individet har skiftet til sommerdrakt.
Biologi
Gulnebblommen hekker ved ferskvann eller elver på den arktiske tundraen, men kan forekomme i kystområder eller elvemunninger. Reiret er ei lita grop med noe plantemateriale på tørt land. Det bygges nær vannkanten på steder med god oversikt over omgivelsene. Hunnen legger 2 egg som ruges av begge foreldrene, antageligvis i 24–25 dager. Ungene forlater reiret rett etter at de er klekket og passes av begge foreldrene til de blir flygedyktige, sannsynligvis etter ca. 70–77 dager. Lite er kjent om artens hekkebiologi men det antas at de fores av foreldrene fram til de når flygedyktig alder.
Utenom hekkesesongen oppholder den seg i stor grad innaskjærs, gjerne på områder med mudderbunn, men også over hardbunnsområder.
Dietten er lite kjent, men består hovedsakelig av fisk, som små ulker og torskefisker, men den kan også spise krepsdyr, muslinger og mangebørstemark. Lommene er meget gode dykkere, og byttet fanges under vann.
Mytingen (fjærfellingen) hos gulnebblom er kompleks og lite forstått. Myting fra vinterdrakt til sommerdrakt omfatter bare kroppsfjær og skjer over lang tid, fra januar til mars eller april.
Utbredelse
Gulnebblom i sommerdrakt.
Gulnebblommen hekker i de arktiske strøkene av Russland, Canada og Alaska.
Gulnebblommen overvintrer langs kysten av Norge og Vest-Canada. Arten regnes som sjelden sør for Møre og Romsdal. De fleste individene, som om vinteren vanligvis opptrer alene, finnes langs ytre deler av Trøndelagskysten, Nordland og Troms.
Forvekslingsarter
Gulnebblommen kan forveksles med islom. Den skiller seg fra denne i sommerdrakt på at ryggen er tettere hvitdroplet enn hos islom. Gulnebblommen har også et gult, oppoverbøyd nebb, mens islommen har et mørkere nebb. I vinterdrakten er den gradvise overgangen fra den mørkebrune halsen og nakken til den lysere framsiden typisk for gulnebblom. Islommen har en mørkere hals og nakke, og en skarpere adskilt overgang mellom den mørke halsen og nakken og den lyse framsiden. Gulnebblom skilles fra de mindre lommene (smålom og storlom) i vinterdrakt på størrelse og mer utydelige tegninger i halsen.
Kilder
Anker-Nilssen T, Barrett RT, Lorentsen SH, Strøm H, Bustnes JO, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Erikstad KE, Fauchald P, Hanssen SA, Lorentzen E, Moe B, Reiertsen TK og Systad GH (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. – SEAPOP, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
BirdLife International (2015). Species factsheet: Gavia adamsii. Downloaded from http://www.birdlife.org on 20/05/2015.
Byrkjedal I, Breistøl A, Mjøs AT og Strann KB (2000). Winter habitat of White-billed and Great northern divers (Gavia adamsii and G. immer) on the coast of Norway. Ornis Norvegica 23: 50-55.
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.
Jonsson L og Tysse T (1992). Lommar : art- och åldersbestämning samt ruggning hos smålom Gavia stellata, storlom Gavia arctica, islom Gavia immer och vitnäbbad islom Gavia adamsii. Vår fågelvärld, supplement 15.