Tyvjo
Stercorarius parasiticus
Tyvjoen er relativt vanlig langs hele kysten. Den er en utpreget parasitt som lever av å stjele mat fra andre sjøfugler.
Tyvjoen er på størrelse med en liten måke, men har en spinklere kroppsbygning bygd for fart. Arten er en kleptoparasitt, dvs. den stjeler bytte fra andre sjøfuglarter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Bestandsstatus
- Diett
Kjennetegn
Tyvjoen er ca. 50 cm lang og veier ca. 400 gram. Arten forekommer i en mørk og en lys fargevariant, med mange mellomformer. Den mørke er ensfarget svartbrun med utydelig svart kalott, mens den lyse har mørkebrun overside, hvit underside, ofte med et brungrått brystbånd. Den har også en skarpt avgrenset mørkebrun kalott. De to midterste stjertfjærene stikker 6–10 cm ut fra de øvrige. Andelen lyse fugler øker mot nord, fra ca. 5 prosent på Jæren til ca. 50 prosent i Finnmark.
Biologi
Tyvjoen hekker i kolonier eller som spredte par. Reiret legges ofte i lyngmark eller på nakent berg. Alder ved første hekking er 3 (4–5) år. Den legger 2 (1–3) egg i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungen forlater reiret når de er tørre, men holder seg i nærområdet inntil de er flyvedyktige etter ca. 30 dager.
Tyvjoen foretrekker småfisk som den stjeler fra andre sjøfugler som terner, måker- og alkefugler, men kan fint også fange fisken selv. Den kan også spise egg og fugleunger, smågnagere, insekter og bær.
Tyvjoen starter mytinga (fjærfellinga) på hekkeplassen og fullfører utskifting av vingefjærene i overvintringsområdet.
Tyvjoen finnes i en mørk og en lys form.
Utbredelse
Tyvjoen har en sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten og på Svalbard.
Bestandsstatus
Hekkebestanden i Norge er vurdert å være i intervallet 5000–10 000 par (Shimmings & Øyen 2015). På Svalbard hekker anslagsvis 1000 par.
Referanser
Shimmings P og Øien IJ (2015). Bestandsestimater og trender for norske sjøfugler. NOF Rapport 2-2015.