Tyvjo Stercorarius parasiticus (Linnaeus, 1758)

Tyvjoen er ca. 50 cm lang og veier ca. 400 gram. Arten forekommer i en mørk og en lys fargevariant, med mange mellomformer. Den mørke er ensfarget svartbrun med utydelig svart kalott, mens den lyse har mørkebrun overside, hvit underside, ofte med et brungrått brystbånd. Den har også en skarpt avgrenset mørkebrun kalott. De to midterste stjertfjærene stikker 6–10 cm ut fra de øvrige. Andelen lyse fugler øker mot nord, fra ca. 5 prosent på Jæren til ca. 50 prosent i Finnmark.

Tyvjoen hekker i kolonier eller som spredte par. Reiret legges ofte i lyngmark eller på nakent berg. Alder ved første hekking er 3 (4–5) år. Den legger 2 (1–3) egg i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungen forlater reiret når de er tørre, men holder seg i nærområdet inntil de er flyvedyktige etter ca. 30 dager.

Tyvjoen foretrekker småfisk som den stjeler fra andre sjøfugler som terner, måker- og alkefugler, men kan fint også fange fisken selv. Den kan også spise egg og fugleunger, smågnagere, insekter og bær.

Tyvjoen starter mytinga (fjærfellinga) på hekkeplassen og fullfører utskifting av vingefjærene i overvintringsområdet.

Tyvjoen har en sirkumpolar utbredelse. I Norge hekker den langs hele kysten og på Svalbard.