Storjo
Stercorarius skua
Storjo er den største av joene. Den er kraftig bygd og minner på mange måter om en rovfugl. Den har en brun fjærdrakt med hvite felt ytterst på vingene.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Diett
Kjennetegn
Storjoen er ca. 55 cm lang og veier ca. 1,5 kg. Den har en brun fjærdrakt med gulbrune striper på oversiden og i nakke og hals. Den har ubetydelig forlenga midtre stjertfjær. Vingene har store hvite flekker på basis av håndsvingfjærene. Ungfuglene er mørkere og jevnere brun med mørkere hode, og mangler de gulbrune stripene. Kjønnene er like.
Biologi
Storjoen hekker i spredte par eller i kolonier. Reiret legges ofte i tørr heivegetasjon. Alder ved første hekking er ca. 7 (4–9) år. Den legger 1–2 (3) egg i juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 29 dager. Eggene klekker asynkront, dvs. med noen dagers intervall. Ungen er flyvedyktig etter ca. 44 dager.
Storjoen foretrekker å stjele fisk fra andre sjøfugler, men den kan også fange fisk selv. Den spiser også egg og fugleunger, samt små og mellomstore voksne fugler, foruten åtsler og avfall.
Storjoen har fullstendig myting (fjærfelling) i august–mars, og delvis myting før den ankommer hekkeplassen.
Utbredelse
Storjoen forekommer bare i den nordøstlige del av Atlanterhavet. I Norge hekker arten spredt og fåtallig på kysten fra Sunnmøre og nordover, men er vanlig på Bjørnøya og Spitsbergen. Den hekker i nærheten av fuglefjell eller mindre øyer med store kolonier av måker og terner. Voksne storjoer overvintrer i kystnære havområder i SV-Europa, mens ungfuglene drar til tropiske farvann om vinteren.
Referanser
Barrett RT, Lorentsen S-H og Anker-Nilssen T (2006). The status of breeding seabirds in mainland Norway. Atlantic Seabirds 8: 97-126.