Polarmåke
Larus hyperboreus
Polarmåken er den arktiske ekvivalenten til svartbakene langs norskekysten. I Norge hekker den på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Bestandsstatus
- Diett
Kjennetegn
Polarmåken er ca. 70 cm lang og veier ca. 2 kg. Dette er en stor hvit måke med lys askegrå overside og hvite håndsvingfjær. I vinterdrakt har hode og hals brune strekflekker. Ungfuglene er mørkspettet og blir gradvis lysere. Kjønnene er like, men hannene er ofte litt større enn hunnene.
Biologi
Polarmåken hekker spredt eller i kolonier i bratte fjellvegger eller på små øyer. Hekkeplassene ligger vanligvis i eller i tilknytning til sjøfuglkolonier. Alder ved første hekking er ukjent, men trolig 4–5 år som hos svartbak. Den legger oftest 3 egg (2–4) og egglegging skjer i mai–juni. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 28 dager. Ungene flyr etter 45–50 dager.
Polarmåken lever av død fisk og andre åtsler, men tar også egg og fugleunger. Den kan også ta voksne alkekonger og nyfødte selunger. Den lever dessuten av marine organismer som krepsdyr, pigghuder og bløtdyr, som den tar fra vannoverflata.
Polarmåken har en fullstendig myting (fjærfelling) i april–januar, og skifter til sommerdrakt i mars–mai.
Utbredelse
Polarmåken har en sirkumpolar, høy-arktisk utbredelse. Den hekker på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten. En del fugler overvintrer også ved hekkeplassene, men de fleste vender tilbake dit i mars–mai.
Bestandsstatus
Hekkebestanden på Bjørnøya og Spitsbergen ble anslått til ca. 2040 par i 2006–2008 (Fauchald et al. 2015).
Referanser
Fauchald P, Anker-Nilssen T, Barrett RT, Bustnes JO, Bårdsen BJ, Christensen-Dalsgaard S, Descamps S, Engen S, Erikstad KE, Hanssen SA, Lorentsen S-H, Moe B, Reiertsen TK, Strøm H, Systad GH, (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard – NINA Rapport 1151. 84 s.