Gråmåke
Larus argentatus
Selv i flukt ser man at gråmåken er en av våre største måkefugler.
Gråmåken representerer, sammen med svartbaken, de karakteristiske kystmåkene. Arten er en vanlig hekkefugl på holmer og skjær langs hele norskekysten.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Bestandsstatus
- Diett
Kjennetegn
Gråmåken har en blygrå overflate og en karakteristisk rød flekk på nebbet når den er i hekkedrakt.
Gråmåken er ca. 63 cm lang og veier ca. 1 kg. Voksne fugler har lysegrå overside med svarte og hvite vingespisser. De har gul iris og rosa bein. Ungfuglene er spraglet gråbrune i sin første drakt og blir gradvis lysere til de er utfarget i sin 4. vinterdrakt. Kjønnene er like, men hannene er ofte litt større enn hunnene.
Biologi
Gråmåken hekker spredt eller i kolonier på bakken i flatt eller sterkt kupert terreng, gjerne i tilknytning til fuglefjell. Alder ved første hekking er vanligvis 4 (3–6) år. Den legger oftest 3 egg (1–4) i mai i Sør-Norge og i juni i Nord-Norge. Eggene ruges av begge foreldrene i ca. 27 dager. Ungene er flygedyktige etter 30–40 dager.
Gråmåken er altetende. Ved kysten lever den av fisk og andre marine organismer. Den tar dessuten egg og fugleunger, meitemark, insekter, åtsler og søppel.
Gråmåken har en fullstendig myting (fjærskifte) i mai–desember, og myter til sommerdrakt i januar–april.
Utbredelse
Gråmåken hekker i Vest-Europa. Den hekker langs hele norskekysten og noen steder også ved ferskvann i innlandet. De fleste norske gråmåker trekker sørover til kystene av Vest-Europa, de nordnorske lengre sør enn de sørnorske. I vinterhalvåret kommer det også inn russiske fugler som overvintrer langs hele norskekysten, sammen med en del norske fugler.
Bestandsstatus
Den totale hekkebestanden i Norge er estimert til 72 000 par (2015). Se ellers www.seapop.no.