Fukttorvmose
Sphagnum skyense
Arten ble først beskrevet fra den vestskotske øya Isle of Skye og den er så langt ikke funnet utenfor De britiske øyer. Fukttorvmosen trives i fuktig kysthei og her i landet er forekomster på Vestlandet eller Sørvestlandet ikke usannsynlig.
- Innhold
- Beskrivelse, kjennetegn
- Morfologisk variasjon
- Voksested
- Utbredelse
- Kommentarer
- Forvekslingsarter
- Siden siteres som:
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd mellomstore, i små matter og lave puter. Hoder forholdsvis store, dominerende rød til rosa, ofte med noe innslag av grønt og grå-kvitt, noe hvelvede, noe til utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig. Hodegreiner rette; langgreiner ofte med gråkvite spisser. Greinknipper med 2(–3) utstående greiner og (1–)2, stengeltilsittende hengegreiner. Utstående greiner ± rette til uregelmessig bueformede. Greinstengel svakt rødaktig i nedre del. Greinblad varierende ikke-rekkestilte til tydelig rekkestilte i nedre del av greinen, egg–lansettformede, rette. Stengel varierende grågrønn og svakt til tydelig rød, sjelden helt grågrønn. Stengelblad store, bredt trekantet–tungeformede; bladspiss bredt tilspisset. Kjønnsstatus: Ikke kjent. N = 38? (ikke kjent). Sporehus ikke kjent.
Morfologisk variasjon
Ikke spesielt undersøkt.
Voksested
På De britiske øyer funnet i luftfuktig, hyperoseanisk (StOs), nordøst- til nordvesthellende, intermediær til kalkfattig røsslyngdominert kysthei sammen med arter som purpurlyng Erica cinerea, blåtopp Molinia cerulea, tepperot Potentilla erecta, lyngtorvmose S. quinquefarium, blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens, furutorvmose S. capillifolium, etasjemose Hylocomium splendens, kystkransemose Rhytidiadelphus loreus, gullhårmose Breutelia chrysocoma, såtemoser Campylopus spp.
Utbredelse
Nordvest-Skottland, Wales, Sørøst-Irland. Ikke funnet i Norge.
Kommentarer
Beskrevet på grunnlag av materiale fra Isle of Skye, Skottland (Flatberg 1988d). De forholdsvis kraftige skuddene og foreløpige undersøkelser indikerer en allodiploid art. Morfologien tyder på at blanktorvmose Sphagnum subnitens subsp. subnitens og lyngtorvmose S. quinquefarium er de to foreldreartene. Molekylærgenetiske studier (Shaw et al. 2005) har vist klart slektskap til blanktorvmose, mens en mangler sammenligning med lyngtorvmose. Den morfologiske likheten til disse artene vises gjennom bygningstrekk som delvis forekomst av 3 utstående greiner i knippene, delvis rekkestilling av greinbladene (lyngtorvmose) og antydning til blyglans på halvtørre skudd (blanktorvmose). Bør ettersøkes i luftfuktig kysthei i vintermilde områder på Vest- og Sørvestlandet innenfor utbredelsesområdene til purpurlyng Erica cinerea, hinnebregne Hymenophyllum wilsonii og purpurmose Pleurozia purpurea.
Forvekslingsarter
Tvaretorvmose S. russowii: Hoder flatere med mer synlig toppknopp enn hos fukttorvmose. Stengelblad mer tungeformede med mer bredt avrundet spiss.
Lyngtorvmose S. quinquefarium: Skudd spedere. Hoder oftest brunrøde, mer tydelig hvelvede. Greinknipper med oftest 3 utstående greiner. Greinblad oftest tydelig rekkestilte over det meste av greinen. Stengelblad mindre, mer trekantede.
Blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens: Hoder mindre, mer purpurrøde–brunrøde. Utstående greiner med ikke-rekkestilte blad. Stengel mørkt rødbrun. Stengelblad mer lansgstrakt trekantet– tungeformede, markert lengre enn brede. Halvtørre skudd med tydelig blyglans. Blanding av kysthei og kalkberg. Lokalitet: Skottland, Isle of Skye, Suardal. 3. juli 1987. Fukttorvmose Sphagnum skyense vokser i fukthei i dette området, og ble beskrevet som ny art med materiale samlet herfra (holotypen oppbevart ved herb. TRH).
Siden siteres som:
Flatberg KI (2015). Fukttorvmose Sphagnum skyense Flatberg. www.artsdatabanken.no/Pages/186585. Nedlastet <dag/måned/år>