Mørkt rosa til purpurrød torvmose med karakteristisk blyaktig glans i halvtørr tilstand. Den liker seg aller best i kystklima.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små til middelstore, tettstilte i løse til kompakte matter og lave tuer; i halvtørr tilstand (press ut vannet!) ofte med tydelig blyaktig glans. Hoder oftest mørkt rosa, purpurrøde til brunrøde, eller spraglet rosa–purpurrøde med grønnere midtparti, noe til utydelig hvelvede, oftest noe 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner forholdsvis rette og butte. Greinknipper med 2 utstående og 1–2 spedere, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner ± rette til uregelmessig bueformede, nedoverbøyde i øvre del, oftest tydelig grovere i nedre deler av skuddet; oftest med lysere greinspisser. Greinstengel noe rødaktig i nedre del, lite synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Greinblad ikke-rekkestilte, rette, smalt egg–lansettformede; i sentrum av hodet på tørt materiale med smalt innrullede og tydelig utoverbøyde spisser (lupe!). Stengel oftest mørkt purpurrød, brunrød til mørkt purpurbrun. Stengelblad trekantet–tungeformede og bredt tilspissede, noen ganger smalt tilspissede på grunn av innbøyde bladkanter. Monoik. N = 19. Sporehus svært vanlige. Antheridiale greinspisser om høsten utydelig differensierte. Sporemasse gulbrun/ gyllenbrun.

Morfologisk variasjon

Hoder i skygge ofte dominerende grønne med noe rosa innslag, noen ganger med tydelig squarrøse greinblad. Stengel lysere, men mangler sjelden helt brunrødt. Nå og da treffer en på helt grønne skudd i blanding med ordinært fargede skudd.

Voksested

Fastlandet: VåS: (Ombrogen, sj. StOs på Vestlandet). Geogen; myrflate, åpen myrkant, myrskog (Vestlandet). (Intermediær kildemyr). FaS: Intermediær kystfukthei. Intermediært→kalkrikt fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Svakt sørvestlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, (LaAl); StOs→SvOs, (OsKo). Vanlig i en bred kystsone fra Øf og AA/VA til Tr, sjelden Fi. Nordligst kjente forekomst Fi: Gamvik, NoBo/SvOs. Midt-Norge Ø til ST: Tydal, NoBo/ SvOs, NT: Verdal, NoBo/SvOs. Østlandet N til Op: Gausdal, NoBo/SvOs, He: Åsnes, MeBo/OsKo.

Kommentarer

En av de vanligste torvmosene langs Norges vestkyst i myr og fukthei. Mangler overraskende i østlige Nord-Amerika, men forholdsvis vanlig mange steder på vestkysten i Kanada og Alaska.

Forvekslingsarter

I sammenvoksning med vortetorvmose S. papillosum (pa) og lapptorvmose S. subfulvum subsp. subfulvum (sus)

Bruntorvmose S. subnitens subsp. ferrrugineum: Hoder lysbrune uten rødt/rosa. Nokså lik blanktorvmose i andre bygningstrekk.

Lapptorvmose S. subfulvum subsp. subfulvum: Hoder gulbrune–lysbrune, event med innslag av svakt rosa farge på sensommer/høst. Ulik gjennom greinblad i midten av hodet på tørre planter bredt tilspissede og nesten rette. Stengelblad mer bredt trekantet–tungeformede, uten innbøyde kanter mot spissen.

Purpurtorvmose S. subfulvum subsp. purpureum: Hoder nokså lik i form og farge. Ulik gjennom greinblad i midten av hodet på tørre planter bredt tilspissede og nesten rette. Stengelblad mer bredt trekantet–tungeformede, uten innbøyde kanter mot spissen.

Lyngtorvmose S. quinquefarium: Hoder snarlike i form og farge. Ulik gjennom mer tydelig hvelvede hoder, og yttergreiner i hodet og utstående greiner med rekkestilte blad. Greinknipper med dominans av 3 (ikke 2) utstående greiner. Stengelblad kortere trekantet/trekantet–tungeformede. Skudd matte uten tydelig blyglans. Dominerende lys stengel uten eller med lite rødt.

Furutorvmose S. capillifolium: Stengelblad nokså like. Skudd uten blyglans. Hoder lysere rødfargede og tydeligere hvelvede. Utstående greiner mer nedoverrettede, lengre og med tynne, kvite spisser. Dominerende lys stengel med lite rødt.

Fløyelstorvmose S. molle: Kan være lik blanktorvmose i puter med tettstilte skudd/hoder med dominerende grønnfarge og lite rødt. Men ulik gjennom mer tydelig oppoverrettede utstående greiner. Stengelblad mer tungeformede, ofte bredest på midten. Uten tydelig metallglans. Bladspisser i midten av hodet på tørre skudd ikke smalt innrullede og tydelig tilbakebøyde.

Glasstorvmose S. angermanicum: Kan ligne i farge og voksesett. Ulik gjennom hoder med tydelig toppknopp omgitt av flate innergreiner, og med mer tilspissede greiner. Stengel dominerende lys. Greinblad elliptiske, bredt avkuttede/ avrundede med tydelige tenner, stengelblad mer spatelformede.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Blanktorvmose Sphagnum subnitens subsp. subnitens. www.artsdatabanken.no/Pages/186552. Nedlastet <dag/måned/år>