Trøndertorvmose
Sphagnum troendelagicum
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Trøndertorvmose sammen med vortetorvmose Sphagnum papillosum.
Trøndertorvmosen er en sjelden myrart som kun er funnet på et fåtall steder i et avgrenset område i Nord-Trøndelag, og ikke noe annet sted i verden. Både hvordan den har kommet dit og hvorfor den tilsynelatende bare finnes der er litt av et mysterium. I 2015 ble den utpekt som nasjonal prioritert art etter Naturmangfoldloven med spesielle tiltak for å sikre arten for fremtiden.
- Innhold
- Beskrivelse, kjennetegn
- Morfologisk variasjon
- Voksested
- Utbredelse
- Kommentarer
- Forvekslingsarter
- Siden siteres som:
Beskrivelse, kjennetegn
De ytterste, mørkfargede greinbladspissene faller lett av og kan spire opp til nye moseskudd (vegetativ formering).
Skudd små til mellomstore, i små matter og spredd blant andre torvmoser. Hoder brunaktige, gulbrune til brunoransje, med varierende innslag av grønt, svakt hvelvede, varierende tydelig 5-delte. Toppknopp synlig til utydelig. Hodegreiner tykt sylindriske, rette og nokså butte, om høsten med tydelig brune endepartier. Yttergreiner ofte ± tilspissede. Greinknipper med oftest 2 utstående og 1–2 spedere, oftest kortere, stengeltilliggende til noe sprikende hengegreiner. Utstående greiner forholdsvis jevntykke, ofte langt og glassaktig tilspissede med små, spredtstilte blad i ytre del. Greinblad ikke-rekkestilte, rette, bredt egg–lansettformede, ofte brått tilspisset. Greinstengel oftest lys, nå og da svakt rødbrun ved grunnen. Stengel lys. Stengelblad forholdsvis store, varierende utstående fra stengel, store og nesten jevnlange med greinbladene, trekantet–tungeformede til tungeformede, noe konkave, tydelig lengre enn brede; bladspiss bredt til smalt tilspisset. N = 38. Dioik? Sporehus ikke funnet, sporefarge ukjent.
Morfologisk variasjon
Viser liten fenoplastisk variasjon, men skudd større og stengelblad mer avlange og tilspissede med økt fuktighet langs «tørr–fuktig»-gradienten.
Tre hannskudd med butte og mørkere farget hanngreiner (antheridiale greiner) i hodet.
Voksested
Fastlandet: VåS: Geogen; (myrflate), åpen myrkant. Jordvannsindikator, ikke funnet på nedbørmyr.
Utbredelse
Gruppe: Midtnorsk vestlig. Fastlandet: SøBo→MeBo→(NoBo); KlOs. Funnet i 5 kommuner i NT: Grong, Snåsa, Overhalla, Høylandet, Fosnes. Ikke funnet over skoggrensen.
Kommentarer
Først påvist og beskrevet fra Nord-Trøndelag: Høylandet (Flatberg 1988c). Med nåværende kunnskap endemisk for Norge, ikke funnet utenom NT, men kan være oversett. Klassifisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter (Hassel et al. 2010). Allodiploid art med dvergtorvmose Sphagnum tenellum (mor) og svelttorvmose S. balticum (far) som foreldrearter (Stenøien et al. 2011b). Trolig oppstått før siste istid, med postglacial etablering i NT. Vet ikke om arten etter istidens slutt har hatt videre utbredelse i Norge enn nå, og heller ikke hvor den har hatt tilhold under siste istid. Skudd med antheridiale greiner og antheridier funnet én gang (NT: Grong, 2010), men ikke arkegonier. Kjønnsstatus derfor uklar. Hodegreiner om høsten med brune endepartier som lett brekker av. Kan være viktige vegetative spredningsenheter.
Forvekslingsarter
Svelttorvmose S. balticum: Skudd/hoder spedere enn hos trøndertorvmose. Hoder med tydelig innoverkrøkte innergreiner. Oftest med noe rekkestilte greinblad. Utstående greiner ender ikke glassaktig tilspissede med spredtstilte blad. Stengelblad mindre, mer tydelig konkave og ikke tydelig lengre enn brede.
Dvergtorvmose S. tenellum: Skudd/hoder spedere, oftest mer markert grønne/gulgrønne. Utstående greiner med mer markert eggformede og konkave blad. Stengelblad kortere, mer eggformede og konkave.
Broddtorvmose S. fallax: Hoder ofte av samme gulbrune farge, men mer tydelig hvelvede, og oftest med noe sidekrøkte inner- og mellomgreiner. Utstående greiner tynnere med mer langsmale, mindre eggformede og ofte rekkestilte blad. Stengelblad markert mindre, ikke tydelig lengre enn brede, og mer nedoverrettede. Særlig hannplanter om høsten med antheridiale greiner med mer brunfargede greinspisser kan være like.
Fagertorvmose S. pulchrum: Hoder snarlike på trøndertorvmose men har tydeligere toppknopp og oftest innover- og sidekrøkte inner- og mellomgreiner. Greinblad like i form, men tydelig rekkestilte og mer utsperrede. Stengel oftest lysrød/ rødbrun. Stengelblad kortere og ikke markert lengre enn brede.
Siden siteres som:
Flatberg KI (2015). Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum Flatberg. www.artsdatabanken.no/Pages/186296. Nedlastet <dag/måned/år>