Gråtorvmose
Sphagnum majus subsp. norvegicum
Gråtorvmose kan være vanskelig å skille fra lurvtorvmose, men har en lysere og mer grålig farge enn denne. Den forekommer ofte i vide matter, gjerne sammen med vasstorvmose.
- Innhold
- Beskrivelse, kjennetegn
- Morfologisk variasjon
- Voksested
- Utbredelse
- Kommentarer
- Forvekslingsarter
- Siden siteres som:
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd oftest middelstore (til store), i små til ofte vide matter. Hoder matt grågrønne, gulaktig brungrønne til lysbrune, moderat til tydelig hvelvede, utydelig til tydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner oftest tydelig sidekrøkte og tilspissede, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner; innergreiner innoverkrøkte. Greinknipper løst sammenstilte, med 2 utstående og varierende 1–2 hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Greinstengel lyst rødbrun i nedre del. Utstående greiner vanligvis tydelig krøkte og tilspissede i ytre del, ofte noe sigdformet krummede. Greinblad vanligvis ikke eller noen ganger utydelig rekkestilte, rette til noe sidebøyde, bredt egg–lansettformede, noe innrullet i øvre del mot spissen. Stengel lys, men ofte med rosa/lysrøde partier om høsten. Stengelblad varierende utstående fra stengelen, bredt trekantet–tungeformede til tungeformede; bladspiss bredt til butt tilspisset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Morfologisk variasjon
Skudd kraftigere med økende fuktighet, greiner mer rette og hoder mer tydelig 5-delte. Hannplanter om høsten med tettere og mer tydelig hvelvede hoder med korte, brune, antheridiale greiner. Hodefarge varierende fra lysbrun/gråbrun på soleksponerte steder til mer matt grågrønn i skyggefulle habitat.
Voksested
Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate. Geogen; myrflate, åpen myrkant. (Intermediær svak kildemyr).
Utbredelse
Gruppe: Trolig svakt østlig, men utbredelse usikker. Fastlandet: Spredd til vanlig i BoNe, SøBo→MeBo→(NoBo); (StOs)→KlOs→SvOs, OsKO, SvKo. Sjelden i StOs. Kjent nord til Fi: Nesseby, NoBo/OsKo.
Kommentarer
Allodiploid takson. Uavklart taksonomi i forhold til lurvtorvmose (subsp. majus) (Såstad et al. 2000), og noen ganger opptrer planter som kan være vanskelig å bestemme, også etter mikroskopisk undersøkelse. Vanligere på nedbørmyr enn lurvtorvmose (subsp. majus).
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Her sammen med fagertorvmose Sphagnum pulchrum (pu) og lurvtorvmose S. majus subsp. majus (mam).
Forvekslingsarter
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Sammen med flarktorvmose Sphagnum jensenii (je) og bjørnetorvmose S. lindbergii (li).
Lurvtorvmose S. majus subsp. majus: Hoder mørkere brune enn hos gråtorvmose. Greinblad smalere og mer tydelig innrullede mot spissen. Stengelblad mer langsmalt trekantet–tungeformede.
Vasstorvmose S. cuspidatum: Hodestruktur nokså lik, men hoder grønne med rødbrun farge i nedre del av hodegreinene. Stengelblad mer langsmale, og greinblad tydelig smalere og mer rørformig innrullede i øvre del.
Svelttorvmose S. balticum: Spedere skuddog hodebygning. Hoder flatere, mer tydelig 5-delte, med buttere og mindre sidekrøkte greiner. Greinblad ofte noe rekkestilte. Stengelblad mer tungeformede. Oftere med bare én hengegrein. Vokser ofte sammen.
Flarktorvmose S. jensenii: Hoder mer markert brunfargede, mindre hvelvede, med mindre sidekrøkte greiner, tydeligere 5-delte med lengre yttergreiner. Utstående greiner mindre krummede i spissen.
Pisktorvmose S. annulatum: Hoder mer oransjebrune og glinsende, mindre hvelvede og mer tydelig 5-delte, med mindre sidekrøkte greiner; yttergreiner mer bueaktig nedoverkrummede og med mer tett taklagte blad.
Siden siteres som:
Flatberg KI (2015). Gråtorvmose Sphagnum majus subsp. norvegicum. www.artsdatabanken.no/Pages/186261. Nedlastet <dag/måned/år>