7SD-NS Normalskogens suksesjonsstadier

Suksesjonsstadier i normalskog (produksjonsskog); "skogbestand som er forstlig drevet i henhold til skogbrukets standarder og med de til en hver tid gjeldene tekniske hjelpemidler"

7SD-NS-1 skog under fornying

Hogstklasse I: bestand dominert av vedplanter i aktiv vekst, og som ennå ikke tilfredsstiller definisjonen av tresatt areal (arealandel innenfor kroneperiferien av trær < 10 %)

7SD-NS-2 ungskog

Hogstklasse II: bestand dominert av vedplanter i aktiv vekst, som tilfredsstiller definisjonen av tresatt areal (arealandel innenfor kroneperiferien av trær > 10 %)

7SD-NS-3 yngre produksjonsskog

Hogstklasse III; se tabell

7SD-NS-4 eldre produksjonsskog

Hogstklasse IV; se tabell

7SD-NS-5 gammel normalskog

Hogstklasse V; se tabell

Det er lang tradisjon i norsk skogbruk for å beskrive normalskogens suksesjonsstadier ved inndeling i 5 hogstklasser på grunnlag av etablerte sammenhenger mellom skogbestandets alder og markas bonitet (produksjonsevne; slik den kommer til uttrykk i trærnes høyde i m ved 40 års alder i brysthøyde, H40-bonitet). I NiN versjon 1 ble hogstklasseinndelingen modifisert (dels forenklet, dels utvidet) for å passe til beskrivelse av all skog (slik skog var definert i NiN versjon 1). I NiN versjon 2 er beskrivelsessystemet for skogdynamikk basert på erkjennelsen av at normalskogen og naturskogen har fundamentalt forskjellige typer av skogdynamikk og at det bare er normalskogsbestander som kan beskrives på en tilfredsstillende måte ved hjelp av en enkel, trinndelt suksesjonsgradient, her betegnet normalskogbestandets (produksjonsskogens) suksesjonsfaser (7SD–NS). Når det i utgangspunktet blir skilt mellom to typer dynamikk, er det ikke lenger noen grunn til at NiN skal beskrive normalskogens suksesjonsstadier på en annen måte enn den som er i bruk i hele skogsektoren, og som har vært grunnlag for innsamling av store datamengder gjennom snart 100 år, bl.a. gjennom Landsskogtakseringen.  Til grunn for inndelingen av i suksesjonsstadier 1–5 (som svarer til hogstklassene I–V) ligger at:

  • dersom ikke spesielle hendelser (insektangrep, stormfelling etc.) inntreffer som medfører stor dødelighet, øker skogbestandets (grunnflateveide) bestandsalder inntil mange trær når en livsfase med sterkt redusert vitalitet og høy dødelighet;
  • stadiene i tresjiktssuksesjonen har mer eller mindre de samme kjennetegnene (tresjiktstetthet etc.) uavhengig av bonitet og treslag; og at
  • tiden det tar før tresjiktet når, og har gjennomgått, hvert stadium (trinn) er avhengig av boniteten.

Hogstklassene er, med unntak av grensa mellom hogstklasse I og II, definert på grunnlag av grunnflateveid bestandsalder ved gitt bonitet. Grunnflateveid bestandsalder beregnes på grunnlag av totalalder for hvert enkelt tre, det vil si treets (anslåtte) alder fra etableringstidspunktet, ved gitt bonitet (H40; høyde i m ved 40 års alder). Totalalder beregnes vanligvis som en sum av husholdningsalderen, det vil si antall årringer i brysthøyde og treets forventete alder ved høyde 1,3 m på gitt bonitet (se vedlegg A, tabell 3 og 5 i Anonym 2011. Landsskogtakseringen feltinstruks 2011. Håndbok Skog og landskap 2011: 1: 1–119).

Hogstklassene er i utgangspunktet bare definert for produktiv skog, det vil si skog med årlig tilvekst over en viss grense (ca. 0,1 m3∙da–1 ∙yr–1), og standardtabellverket som definerer grensene mellom suksesjonsstadiene (hogstklassene) mangler derfor informasjon om sammenhenger mellom trærnes høyde og alder for H40-boniterer lavere enn 6. De angitte tallene for uproduktiv skog er basert på ekstrapolering av tallverdier fra standardtabeller for produktiv skog (R. Eriksen, pers. medd.), som bør kvalitetssikres ved analyse av empiriske data.