Tilstandsvariabelen beskriver artssammensetning og faser i løpet av raske suksesjonsforløp, som forventes å nå en ettersuksesjonstilstand i løpet av 100–200 år fra opphør av bruk eller etter inngrep.

Raske suksesjoner beskrives ved sammenlikning av aktuell artssammensetning med to referansesituasjoner, en utgangssituasjon og en ettersuksesjonstilstand som definisjonsmessig tilordnes en annen hovedtype. Utgangssituasjonen og alle suksesjonstrinn fram til, men ikke med, endetrinnet for ettersuksesjonstilstanden, skal tilordnes samme natursystem-hovedtype. Raske suksesjoner som starter med mer eller mindre naken mark/bunn kjennetegnes ved stor grad av tilfeldighet i artenes innvandringsrekkefølge og beskrives i prinsippet ved bruk av en måleskala med fire trinn inkludert endetrinnene, det vil si to trinn for tilstandsutforminger i endring (måleskala R4b). Suksesjoner etter opphør av bruk på semi-naturlig jordbruksmark på fastmark og V10 Våteng (gjenvekstsuksesjoner) starter med en veldefinert artssammensetning og har et langt mer forutsigbart forløp. Det gir, i prinsippet, grunnlag for inndeling i fem trinn (måleskala R5b). Tre natursystem-hovedtyper gjennomgår raske suksesjoner etter opphør av bruk eller skjøtsel som avviker fra dette mønsteret, og disse blir derfor beskrevet med hovedtypespesifikke enkeltvariabler. Rask suksesjon i T31 Boreal hei starter med en veldefinert artssammensetning, men mangelen på hevdpreg gjør at re-etablering av et skogsmarkssystem på tidligere boreal hei ikke innebærer store nok endringer i artssammensetningen til å gi grunnlag for å beskrive flere enn 4 trinn (inkludert ettersuksesjonstilstanden). Måleskalaen R4b er derfor også lagt til grunn for å beskrive rask suksesjon i T31. V9 Semi-naturlig myr gjennomgår små endringer i artssammensetning etter opphør av bruk; endringene består hovedsakelig i at slåttemyr får mer ujevn overflate (blir mer tuet), mens tråkksporene og lokale flekker preget av husdyrgjødsel forsvinner. Etter hvert gror ofte slåtte- og beitemyr til med kratt eller krattskog. Disse endringene gir bare grunnlag for tre trinn (måleskala basert på R3a), der suksesjonstrinnet beskriver en myr som bærer tydelig preg både av hevd og gjengroing. Etter opphør av skjøtsel vil T38 Treplantasje gjennomgår en suksesjon der tresjiktet etter hvert kommer inn i en aldrings- og en forfallsfase, en ny tregenerasjon etablerer seg og et skogsmarksøkosystem gradvis re-etableres. Også dette vil være en svært gradvis prosess der det vil være vanskelig å identifisere med enn ett suksesjonstrinn mellom utgangssituasjonen og ettersuksesjonstrinnet. Også i T38 blir derfor en måleskala basert på R3b brukt.

Kunnskapsbehov

Det er generelt behov for mer deskriptiv kunnskap om endringer i miljøforhold og artssammensetning gjennom suksesjonsforløp i de aller fleste natursystem-hovedtypene som potensielt kan gjennomgå rask suksesjon. For de fleste av disse er det også behov for bedre forståelse av de økologiske prosessene som er involvert.

Eksisterende data som viser hvordan artssammensetningen på semi-naturlig og sterkt endret jordbruksmark endrer seg gjennom gjenvekstsuksesjoner, bør leites fram, sammenstilles og analyseres.

Supplerende data om endring i artssammensetning under gjengroingsforløp bør samles inn for systemer der slike data ikke finnes.

Kvantitativ analyse av variasjon i artssammensetning under gjengroing bør gjennomføres med sikte på evaluering av den foreslåtte trinndelingen av7RA–SJ.

Det er behov for sammenstilling av eksisterende kunnskap om variasjon i hastigheten på gjengroingssuksesjoner.

Det er behov for bedre kunnskap om hvordan viktige miljøfaktorer endrer seg under gjengroingssuksesjoner.

Det er behov for arealrepresentativ informasjon om omfang og hastighet i gjengroingen av boreal hei, semi-naturlig eng, kystlynghei og semi-naturlig myr i Norge, som ledd i et helhetlig nasjonalt overvåkingsprogram (se Halvorsen 2011).

Det teoretiske grunnlaget for operasjonalisering av rask suksesjon (7RA) er beskrevet i NiN[2]AR1, kapittel B3j.