4TG Gammelt tre
Omfatter trær som oppfyller minsteverdier for alder og dermed kan karakteriseres som gamle. Minsteverdien varierer avhengig av treslag. Objektgruppen omfatter én enkeltvariabel for totalantallet gamle trær, samt enkeltvariabler for antall gamle trær fordelt på enkelttreslag.
- Innhold
- Kommentarer
Mens 4TG i NiN versjon 2.0 omfattet enkeltvariabler for 12 arter/artsgrupper (objektenheter), er det i NiN versjon 2.1 ingen begrensninger på hvilke treslag/treslagsgrupper som kan benyttes ved registrering av gamle trær. Trær er sammensatte livsmedium-objekter (enkelttrær) som består av livsmedium-hovedtypene levende vedaktige planter, ved-livsmedier og på bark. Når trærne eldes, endrer disse livsmediene karakter; barken blir grovere og kan sprekke opp slik at ved eksponeres. Gamle trær inneholder ofte spesielle mikrohabitater som utvikles over lang tid og som kan huse spesiell fauna eller flora (hulheter, eksponert ved etc.). Alder er i seg sjøl en viktig egenskap ved trær som livsmedium fordi gamle trær representerer lang kontinuitet i livsmedier med begrenset varighet (på bark), uavhengig av treets størrelse. Mangfoldet av arter som er knyttet til gamle trær er ofte stort, og slike treobjekter gir derfor et viktig bidrag til det totale artsmangfoldet i natursystemene der de forekommer. Objektgruppa gammelt tre (4TG) er skilt fra objektgruppa trestørrelse (4TS) fordi størrelse og trealder på langt nær er perfekt korrelert og fordi gamle trær i høyereliggende strøk og langt mot nord kan huse en svært spesiell artssammensetning sjøl om de ikke er store. Innslagspunktet for å karakterisere et tre som gammelt varierer mellom treslagene avhengig av treslagenes normale aldrinfsmønster og forventet levealder.
Valg av måleskala:
Ved valg av måleskala for å angi antall trær med spesielle egenskaper, må flere hensyn veies mot hverandre. Standard måleskala for angivelse av disse variablene er T4, det vil si antall dødvedenheter i den aktuelle klassen pr. dekar (daa), forenklet ved angivelse på 2-logaritmisk T4-skala. Det er åpning for bruk av T3 (antall pr. daa) som sekundærmåleskala. Dersom det viser seg at den forenklete logaritmiske skalaen (T4) gir for grove estimater, bør det vurderes om angivelsene skal være pr. hektar (1 ha = 10 000 m2) i stedet. Presisjonen i nedre del av en logaritmisk skala (se Tabell A1–2; skalaer T2 og T4) bestemmes av flatemålenheten som legges til grunn for registrering.
Med økende alder inntreffer en rekke endringer i et tres struktur, som medfører utvikling av et stort mangfold av mikrohabitater, f.eks. barksår (eksponert vedoverflate) og hulhet i ved [disse og andre er beskrevet som den ‘lokale basisøkoklinen’ mikrohabitat (MI) i NiN versjon 1]. Barkstrukturen endrer seg også; barken går etter hvert fra å være glatt til å bli ruglete og til sist utvikler mange treslag sprekkebark (trær med sprekkebark utgjør en egen objektenhet; 4TL–SB).
Med økende alder inntreffer også kjemiske endringer, for eksempel i bark-pH og barkens innhold av ulike elementer. Dette er vist for eik av Bates & Brown (1981) og for osp av Gustafsson & Eriksson (1995). Variasjon i alder er derfor en viktig kilde til variasjon i bark-pH innen ett og samme treslag, som gjør at treslagene ikke uten videre kan fordeles på entydige kategorier langs miljøgradienten kalkinnhold (KA) når variasjon innenfor en epifyttisk naturkomponent skal beskrives [se utfyllende drøfting under rikbarkstre (4TL–RB)].
Kjennetegn på gamle trær varierer mellom treslag. Gamle furutrær (sitert fra fra MiS-veilederen) er:"‘Flattrykt krone. Ofte vridd stamme. Barken er tykk og har flate plater på grunn av stagnerende diametervekst. Barken kan ha gråtone på nedre del av stammen. Grove nedbøyde greiner." Kjennetegn på gamle grantrær er: "Kompakt, ofte tett krone med butt topp som følge av liten stammeavsmalning. Nedre del av stammen mangler tynn tørrkvist. Arr etter kvistkranser nederst på stammen mangler. Den nederste kvistsettingen er grov. Det kan forekomme vertikale stripemønstre i barken."
I skogsmark som ikke blir forstlig drevet og som heller ikke har vært utsatt for store ’naturlige katastrofer’ (insektangrep, stormfelling og brann) overlever vanligvis en del av trærne så lenge at de omsider tilfredsstiller inngangskravet til en objektenhet av gammelt tre (4TG). I forstlig drevet skogsmark (normalskog, produksjonsskog) bestemmer driftsmåten eventuell forekomst av gamle trær. Trær som tilfredsstiller definisjonen av gammelt tre forekommer også utenfor skogsmark, for eksempel på tresatte arealenheter med (T32) Semi-naturlig eng, på åkerholmer i intensivt drevet (sterkt endret) jordbruksmark og på annen sterkt endret fastmark (tuntrær, parktrær, allétrær etc.). Trær i jordbruksområder kan bære preg av høsting, f.eks. styving [se lauving av styvingstrær (7JB–HT–ST)]. Styvete trær kan bli svært gamle og har ofte hulrom (Austad & Hauge 2014). Grensetrær mellom eiendommer får ofte stå lenge nok til å tilfredsstille de treslagsspesifikke kravene til stort tre (4TS) og gammelt tre (4TG) og hult lauvtre (4TL–HL).
Trær kan bli svært gamle. Sjøl et treslag som gran kan, til tross for sin relativt løse ved, nå en alder på 450 år (Rolstad et al. 1996). I Sverige er målt alder på furutrær over 800 år og på einer over 1000 år (Engelmark & Hofgaard 1985). Kongeeika (dansk: kongeegen) i Jægerspris nordskov på Nord-Sjælland anses å være Nordens eldste tre, med alder anslått til 1 500–2 000 år (http://www.da.wikipedia.org/wiki/Kongeegen).
Forklaring av begereper:
Variabelkoden XXyy eller XX angir treslag. Koden inneholder forkortet latinsk slektsnavn (XX), eventuelt også artsnavn (yy) i henhold til den standardiserte kodelista i Tabell D1–2.
Følgende treslagsspesifikke definisjoner av gammelt tre (videreføring av verdiene fra NiN versjon 2.0) blir benyttet i NiN versjon 2.1:
Treslagsspesifikke innslagspunkter (minsteverdier for alder som gir grunnlag for å karakterisere et tre som gammelt) i NiN versjon 2.1
Treslagsgruppe |
Treslag, kode |
Treslag, navn |
Nedre grense for gammelt tre (total husholdnings-alder) |
Bartrær |
PUsy |
Furu (Pinus sylvestris) |
200 |
|
PIab |
Gran (Picea abies) |
150 |
|
TAba |
Barlind (Taxus baccata) |
100 |
|
JUco |
Einer (Juniperus communis) |
100 |
|
– |
Alle andre bartreslag |
100 |
Edellauvtrær |
QU |
Eik (Quercus spp.) |
200 |
|
BEpe |
Hengebjørk (Betula pendula) |
125 |
|
ALgl |
Svartor (Alnus glutinosa) |
75 |
|
– |
Alle andre edellauvtreslag |
150 |
Boreale lauvtrær |
BEpu |
Bjørk (Betula pubescens) |
125 |
|
POtr |
Osp (Populus tremula) |
100 |
|
– |
Alle andre boreale lauvtreslag (inkludert rogn og gråor) |
75 |
Pil og vier |
– |
Alle (inkludert selje) |
75 |
Med totalalder menes treets alder fra spiringstidspunktet. I praksis brukes total husholdningsalder (Anonym 2011) som estimat for totalalder. Total husholdningsalder er summen av alder i brysthøyde og husholdningsalder i brysthøyde, det vil si forventet alder ved høyde 1,3 m, gitt treslag og bonitet. Tabeller over husholdsningsalder for bjørk, gran og furu finnes i Anonym (2011), Vedlegg A, Tabeller 3 og 5.
Kommentarer
Definisjonen av gammelt tre I NiN versjon 2 tar utgangspunkt i grenseverdiene for gran og furu i MiS på henholdsvis 150 og 200 år. Grenseverdier for andre treslag er tentative, basert på generell kunnskap om de enkelte treslagenes veksthastighet og normale maksimalalder.