DD Dybderelatert variasjon i dype terskelfjorder
Mot dypet i terskelfjorder skjer det en betydelig artsutskifting relatert til flere variabler som er korrelert med endring i dybde, slik som trykk, temperatur og mattilgang.
- Innhold
- Basistrinn
- Kunnskapsbehov
Med økende dyp avtar variasjonen i temperatur gjennom året, salinitet og bevegelses-energi, og i tillegg avtar temperaturen. Graden av dybderelatert miljøstabilisering øker med skiftende vannmassetyper fra kystvann via atlantisk vann og intermediært vann til dyphavsvann («minusvann»). Disse forskjellene i vannmasseegenskaper kommer til uttrykk langs LKM-en DM Dybderelatert miljøstabilisering.
I det åpne havet varierer dybdenivåene der vannmassene møtes og avløser hverandre litt fra sør til nord, men denne variasjonen er begrenset. Dype terskelfjorder i Norge (for eksempel Sognefjorden med største dyp 1 308 m og Tysfjord), avviker sterkt fra dette alminnelige mønsteret. De har atlantisk vann med temperaturer som vanligvis ikke er under 4 °C, helt til de største dyp.
DD Dybderelatert variasjon i dype terskelfjorder er derfor opprettet for å kunne beskrive variasjonen i artssammensetning i svært dype fjorder. Utgangspunktet er at den største endringen i artsutskiftingen skjer i det afotiske beltet i dypet, dvs. der det ikke lenger er tilstrekkelig med lys til fotosyntese. Videre har afotisk sedimentbunn på store dyp i fjordene en annen artssammensetning enn sedimentbunn på mindre dyp. På sedimentbunn i dype fjorder forekommer blant annet arter som ellers mangler langs norskekysten, og som først finnes igjen langs østkysten av Canada. Årsaken til dette er ikke klarlagt, men en kombinasjon av atlantisk, relativt varmt vann, store dyp og at det dype fjordvannet ikke tilføres kaldt dyphavsvann, kan være utslagsgivende.
Basistrinn
Kunnskapsbehov
Det er behov for å finne ut hvilke variabler som er utslagsgivende for den vertikale fordelingen av arter i dype terskelfjorder, og hvilke prosesser og mekanismer som ligger bak. Det er og behov for å finne ut om det er den økte stabiliteten i viktige miljøvariabler med økende dyp som er utslagsgivende.
Videre er det behov for å beregne gradientlengder, først og fremst for sedimentbunn som grunnlag for å fastsette antall basistrinn, og for å avgjøre hvilken status DD Dybderelatert variasjon i dype terskelfjorder skal ha ved beskrivelse av variasjon i relevante hovedtyper.