Sitronskivevokssopp Hygrocybe spadicea (Scop.) P. Karst.

Dette er en vokssopp av middels størrelse. Arten har påfallende sterk kontrast mellom daddelbrun hatt og lysgule skiver og stilk. Hatten er ofte noe radiærfibret. Den er ganske umiskjennelig blant sopper som vokser i grasmarker, men kan overfladisk minne om frostvokssopp Hygrophorus hypothejus, som har mer eller mindre nedløpende skiver, slimet stilk og danner mykorrhiza (sopprot) med bartrær.

Arten er kjent fra Østlandet og nordover i Gudbrandsdalen, dessuten er det noen få funn på Vestlandet nordover til Stryn i Sogn og Fjordane. Den er vanligst i lavlandet, men er funnet opp til 510 moh. i Oppland: Nord-Fron.

Sverige: kanskje nærmere 100 lokaliteter (artfakta.se, artportalen.se 2015), Finland: meget sjelden, Danmark: ca. 22–23 lokaliteter etter 1980 (Thomas Læssøe pers. medd. mars 2013), Tyskland: 7 lokaliteter (Krieglsteiner 1991), Storbritannia & Irland: funnet i ca. 25 10x10 km ruter (fieldmycology.net 2015). Den er vidt utbredt i Europa, men synes å være sjelden overalt. Utenfor Europa: kjent fra Nord-Amerika, Sentral-Asia og New Zealand (Hesler & Smith 1963, Boertmann 2010).

Sitronskivevokssopp forekommer i tørre, solvarme og ofte kalkrike naturbeitemarker i sørlige landsdeler (Enzensberger & Jordal 2006). Alle norske funn er i kulturmarksenger. Også internasjonalt angis den fra soleksponerte tørrenger, evt. kalkrik jord ellers. Det høyeste norske funnet er gjort 510 moh. (Nord-Fron i Oppland, Enzensberger & Jordal 2006). Hoveddelen av bestanden synes å ligge i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone. Men den er funnet opp til 2200 moh. i de franske Alpene, og 2400 moh. i Pyrenéene (Boertmann 2010).