1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Lokale komplekse miljøvariabler

OF Oppfrysing

Miljøvariabelen beskriver effekter på artssammensetning som skyldes omrøring og sortering av jorda gjennom oppfrysing.

Oppfrysing eller kryoturbasjon er omrøring av marka som følge av frost.

Spenningsforskjeller som oppstår i jorda ved frost fører til at materialet sorteres; det groveste materialet skyves unna spenningsfeltet, og det fineste materialet fraktes mot overflata. De fysiske prosessene som er involvert er fortsatt ikke fullstendig forstått, men resultatet blir i mange tilfeller en karakteristisk oppfrysningsmark med tydelige strukturer som varierer i formen fra ringer til polygoner, nett og striper. Polygonmark består av et nettverk av mangekantete til sirkulære områder med finjord, som er inntil 6–10 meter i diameter, omgitt av en steinkant som kan være en halv til to meter brei og svakt hevet.

 

Når temperaturen ligger rundt frysepunktet, vil det være småskala forskjeller i frostvirkninger på ujevn mark. Frost og iskjernedannelse fordeler seg ulikt i forsenkninger og forhøyninger i terrenget, og trenger lengre ned i bakken der jorda er grov og steinete. Etter tiår eller århundrer med kraftig frostaktivitet kan jorda stabilisere seg. Det finnes altså en gradient fra polygoner med sterk oppfrysing og ustabil jord, til stabiliserte systemer.

 

Oppfrysing fremmes av regionale faktorer som lav nedbør og lav vintertemperatur, og lokale faktorer som flatt terreng med stein- og blokkrik mineraljord, manglende eller tynt snødekke og høy grunnvannstand. Hyppigheten av oppfrysingsfenomener øker derfor mot et mer kontinentalt klima og med økende høyde over havet. Effektene av oppfrysing er ekstra sterke i områder med permafrost, der det aktive jordlaget er tynt.

 

Oppfrysing motvirker den nedadgående vannstrømmen i jorda og fører til et jordsmonn med større mineralnæringsinnhold og høyere pH enn i området for øvrig (Dahl 1957)

 

Oppfrysing er en av flere frostprosesser med lignende effekt på marka. Enkelte forfattere bruker begrepet ’solifluksjon’ i en vid betydning som både omfatter JF Jordflyt og OF Oppfrysing (Dahl 1957). I NiN er de forskjellige frostprosessene behandlet som egne LKM-er da de er uttrykk for forskjellige økologiske prosesser med til dels annen effekt på artssammensetningen.

 

Kunnskapsbehov

Det er behov for generaliserte artslistedatasett som viser arters fordeling langs OF Oppfrysing, og som kan gi grunnlag for en revisjon av den foreslåtte basistrinninndelingen av gradienten (men se Dahl 1957, Jonasson & Sköld 1983).

Basistrinn

OF Oppfrysning er delt i tre basistrinn. I mangel av eksplisitt kunnskap om mengden variasjon langs miljøgradienten, er det benyttet samme trinndeling som for JF Jordflyt.