MF Myrflatepreg

• Innhold
• Basistrinn

Denne variasjonen går fra myrområder med dyp torv, der en gruppe av arter typiske for myrflater forekommer rikelig, til myrområder med tynnere torv, og der myrkantarter dominerer. Videre fra myrkant til fastmark er det gjerne en overgang som viser en artssammensetningsgradient som fortsetter via skogsmark på torv til fastmark. Artene på myrflatene er eksklusive myrplanter og typiske arter knyttet mykmatter tilhører denne gruppen. Mange av myrkantartene forekommer også i fastmarksskogsmark og i engpregete økosystemer.

Mulige økologiske forklaringer på variasjonen vi finner fra myrflate til myrkant er reduksjon i torvdybde, bedre drenering og bedre gjennomlufting av torva nær myrkanten, noe som kan være utslagsgivende for karplanter (inkludert trær). Gjennomluftingen kan skyldes større årlige grunnvannsstandsvekslinger, større næringsomsetning og mineralnæringstilførsel, og økende skygge- og strøvirkning fra tresjiktet. Sistnevnte kan være utslagsgivende for moser og lav.

Nedbørsmyr (ombrogen myr) har i sin helhet myrflatevegetasjon, og trebevokst nedbørsmyr har en god del skogsarter felles med fastmark. Videre er arter som er begrenset til tresatt ombrogen myr, også gjerne begrenset til jordvannspåvirket (minerogen) myrkant. Bortsett fra noe ulik artssammensetning, så har variasjonen fra åpen til tresatt ombrogen myr også sterke fellestrekk med variasjonen fra myrflate til myrkant på minerogene myrdeler. Derfor betraktes ombrogen myrskogsmark som myrkant. Trinnet for myrflate er begrenset til åpen myr, mens myrkant kan enten være åpen mark eller skogsdekket mark.

Når det gjelder skillet mot myr- og sumpskogsmark, viser analyser at artssammensetningen i typiske utforminger av denne utgjør en forlengelse av gradienten av artssammensetning fra åpen myrflate til åpen myrkant. I myr- og sumpskogsmaker kan det veksle mellom åpne og tresatte partier, men det er ikke en entydig kobling i artssammensetningen i felt- og bunnsjikt mellom disse. Myr- og sumpskogsmark inkluderes derfor som eget trinn langs MF Myrflatepreg.

Kunnskapsbehov: 

• Det er behov for studier som kan belyse de økologiske årsakene til variasjon langs gradienten fra myr- og sumpskogsmark via åpen myrkant til åpen myrflate. Videre er det behov for analyser for å teste hvorvidt det innenfor åpen myrflate finner sted en systematisk endring i artssammensetningen fra åpen myrflate til flytematter. Økologiske undersøkelser kan også bekrefte eller avkrefte hypotesen om å betrakte flytematter som et ekstremtrinn langs gradienten.