LA Langsom primær suksesjon

• Innhold
• Basistrinn
• Kunnskapsbehov

Primære suksesjoner, dvs. suksesjoner på uorganiske, minerogene livsmedier, er vanligvis resultatet av en tidligere forstyrrelse. Både naturlige og menneskeskapte forstyrrelser forårsaker suksesjoner. En suksesjon forutsetter at naturen rekker å starte reetableringen før neste forstyrrelsesbegivenhet inntreffer. Natur med hyppige forstyrrelser, er kontinuerlig i en dynamisk tidligsuksesjonsfase, og viser derfor liten eller ingen variasjon langs en suksesjonsgradient. Dette kan gjelde for ur, rasmark, sandskredmark og sanddynemark og andre systemer med aktiv destabiliserende forstyrrelse.

Natur som er langvarig preget av en tidligere disruptiv forstyrrelse, gjennomgår oftest en langsom suksesjon, definert som «primær suksesjon som ikke forventes å nå ettersuksesjonstilstanden i løpet av (100–)200 år». Det finnes natur som mangler stabile samfunn tusener av år etter at marka eller bunnen ble lagt åpen for primær suksesjon. Dette kan skyldes at substratet er hardt, grovkornet, værutsatt eller utsatt for gjentatte forstyrrelser. Suksesjoner på grove uorganiske livsmedier som fjell, blokker og stein, kan gå svært langsomt og bruke flere hundre år på å fullføres. Suksesjoner på finere substrater går raskere og kan fullføres på under hundre år.

Motsatsen til LA Langsom primær suksesjon, er tilstandsvariabelen rask suksesjon. Det finnes ingen skarp grense mellom rask og langsom suksesjon. Det er først og fremst markas beskaffenhet som bestemmer om et suksesjonsforløp skal bli langsomt eller raskt.

I NiN beskrives langsomme suksesjonsforløp som lokal basal øko-variasjon, mens raske suksesjonsforløp beskrives som tilstandsvariasjon. Suksesjoner i systemer som følge av omfattende forstyrrelse skal beskrives som variasjon langs LA Langsom primær suksesjon. Dette gjelder kun der markas eller bunnens beskaffenhet gjør at suksesjonsforløpet ikke fullføres i løpet av et tidsintervall på 100–200 år. Dette gjelder også suksesjoner i sterkt endrete systemer med tilsvarende egenskaper.

LA Langsom primær suksesjon deles, som andre artsuttynningssituasjoner, inn i fire hovedtypetilpassete standardtrinn før ettersuksesjonsfasen. Hvert mellomtrinn er delt i to basistrinn og betegnes henholdsvis LA∙0 Initialfase, LA∙ab koloniseringsfase, LA∙cd etableringsfase og LA∙ef konsolideringsfase. Denne løsningen forutsetter at hele artssammensetningen skiftes ut i løpet av suksesjonsforløpet, og at gradientlengden fra LA∙0 Initialfase til LA∙+ Ettersuksesjonsfase er større enn fem økologiske avstandsenheter (ØAE). Dette forutsetter igjen at pionerarter og tidligsuksesjonsarter avløser hverandre langs suksesjonsgradienten. Slike suksesjonsforløp kan trolig finne sted når vegetasjonen etablerer seg på breforland og snøavsmeltingsområde etter at is og snø har trukket seg tilbake, eller når grus-, stein- eller blokkstrand stiger fra havet.

Langsom suksesjon kan også forløpe som en omvendt artsuttynningssituasjon, ofte i tilfeldig orden. Tidlige faser i primære suksesjonsforløp preges trolig av stor grad av tilfeldighet i artssammensetningen. Det vil si at det i liten grad skjer en systematisk artsutskifting, der det er forutsigbart på hvilket stadium i suksesjonen hver art kommer inn. Ved slik tilfeldig artsetablering består forskjellen mellom suksesjonsfasene først og fremst i forskjeller i total artsmengde, ikke i systematiske forskjeller i hver enkelt arts mengde. Hvilket igjen innebærer mindre økologisk avstand mellom starttrinnet og etablerte samfunn. Suksesjonen antas å være mindre tilfeldig når systemet begynner å mettes med arter, og viktige lokale komplekse miljøvariabler blir viktige for strukturering av artssammensetningen.