1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Lokale komplekse miljøvariabler

HU Humusinnhold

HU Humusinnhold et uttrykk for mengden organisk materiale i ferskvann, og brukes synonymt med uttrykket vannfarge.

Høyt innhold av løst, partikulært organisk materiale gir vann en mørkere farge. Det organiske materialet er som oftest tilført fra omgivelsene (alloktont), men kan også være stedegent og produsert i det lokale vannsystemet (autoktont). De viktigste kildene til høyt humusinnhold i ferskvann er tilførsler fra myrer og skogsmark i nedbørfeltet. TU Turbiditet er et uttrykk for mengden suspendert uorganisk materiale i ferskvann.

Basistrinnene er delt inn langs gradienten vannfarge, målt i antall fargeenheter. Fargen på humusholdig vann bestemmes ved å sammenlikne en filtrert vannprøve med en serie brunfargede sammenlikningsoppløsninger med platina (Pt). Vannfargen oppgis som platina-konsentrasjonen i den løsningen som har samme farge som vannprøven. En fargeenhet tilsvarer ett milligram platina (Pt) per liter. Organisk materiale er målt som totalinnhold av organisk materiale (TOC).

Begrepene oligohumøs, mesohumøs og polyhumøs blir brukt på ulike vis av ulike forfattere. Trinndelingen for HU Humusinnhold følger J. Økland & K. Økland (1998), med unntak for at grensa mellom trinn HU∙0 svært klar, og HU∙a klar er satt ved 10 fargeenheter. Trinngrensen er satt til 10 fargeenheter fordi dette er brukt som grense i veilederen for klassifisering av miljøtilstand i vann.

Basistrinn

HU-0 svært klar

Oligohumøs. Mindre enn 10 fargeenheter, og mindre enn 2 mg organisk materiale per liter vann.

HU-a klar

Mesohumøs. 10–30 fargeenheter og 2–5 gram organisk materiale per liter vann.

HU-b intermediær

Mesohumøs. 30–45 fargeenheter og 5–10 gram organisk materiale per liter vann.

HU-c humøs

Polyhumøs. 45–90 fargeenheter og 10–15 gram organisk materiale per liter vann.

HU-d svært humøs

Polyhumøs. Mer enn 90 fargeenheter, og mer enn 15 gram organisk materiale per liter vann.

Kunnskapsbehov

Trinndelingen er tentativ, men analyse av generalisert artslistedatasett B02 for planktoniske krepsdyr i sirkulerende vannmasser på Sør-Østlandet indikerer at det minst er grunnlag for å dele i fire basistrinn. Det er behov for generaliserte artslister for flere artsgrupper for å kunne beregne gradientene i trinndelingen. Kunnskapsgrunnlaget om fisk indikerer at det er lite systematisk variasjon i fiskeartssammensetning langs denne LKM-en.