HI Hevdintensitet

• Innhold
• Basistrinn
• Kunnskapsbehov

Aktiviteter og påvirkninger som inkluderes i hevdbegrepet er slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding, sprøyting, gjødsling, høsting av tresjiktet, såing og vanning. HI Hevdintensitet er viktig fordi bestemte hevdbetingete naturtyper forutsetter bestemte hevdregimer.

Med hevd impliseres en menneskebetinget forstyrrelse, jf. definisjonen av dette begrepet, fordi det medfører fjerning av biomasse. Intensiteten av hevden defineres som «hevdens omfang, vurdert på grunnlag av grad og frekvens». HI Hevdintensitet beskriver en stor variasjonsbredde på tvers av hovedtyper og omfatter både naturlig mark uten eller med svakt spor av hevd, semi-naturlig mark med ekstensiv hevd og sterkt endret mark med intensiv hevd. Det meste, men ikke all, hevdpreget mark faller inn under definisjonen av jordbruksmark hvor det er tilrettelagt for "produksjon av mat, dyrefor, pryd- og nytteplanter og enkelte råvarer og tjenester for energi-, industri- eller andre formål". Jordbruksmark har ofte en annen artssammensetning (både av innsådde og andre arter), et annet forstyrrelsesregime og en del andre egenskaper som skiller den fra andre hevdpregete systemer. Vegkanter som blir slått eller sprøytet eller plener som blir klipt er eksempler på slike andre hevdpregete systemer. I NiN skilles det derfor mellom jordbruksmark preget av hevd med sikte på jordbruksproduksjon, og annen hevdpreget mark uten jordbruksproduksjon som hovedformål, slik som vegkanter. HI Hevdintensitet adresserer et historisk perspektiv, mens for eksempel T40 sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, adresserer areal som ikke er tidligere jordbruksmark og som derfor ikke har en historie som beite- eller slåttemark.

Det er uklart om det finnes systemer utenom der det er jordbruksproduksjon som kan karakteriseres som semi-naturlig. For eksempel kan arealer preget av intensiv utnyttelse til skogbruk, med markberedning, gjødsling, sprøyting og planting av fremmede treslag, sees på som sterkt endret hevdpreget mark. Effektene på artssammensetningen av dette er mindre enn effektene av tilsvarende hevdintensitet på jordbruksmark fordi mye av systemet opprettholdes som skogsmarksystem.