ER Erosjonsutsatthet
Vannforstyrrelse påvirker massebalansen i ferksvannsbunnsystemer og flommarker og ER Erosjonsutsatthet er en av variablene som adresserer slik påvirkning.
- Innhold
- Basistrinn
- Kunnskapsbehov
ER Erosjonsutsatthet beskriver situasjonen der vannforstyrrelsen påvirker massebalansen negativt, dvs. at substratet eroderes. Dette innebærer at miljøvariabelen er aktuell for steder der vannet tidligere har fjernet alt materialet det kan, men som nå tilføres så små eller ubetydelige mengder med sedimenter at de aktuelle stedene nå utsettes for erosjon. Det skiller seg altså fra steder som har en god balanse mellom tilførsel (sedimentasjon) og fjerning (erosjon) av sedimenter. Massebalansen er positiv når nytt materiale akkumuleres og SE Sedimentbasert forstyrrelse er motsatsen til ER Erosjonsutsatthet. VF Vannpåvirkningsintensitet adresserer også effekter av vann som forstyrrelse i ferskvannssystemer, men gjelder også forholdet til substratets kornstørrelse. ER Erosjonsutsatthet benyttes for eksempel til å beskrive kartleggingsenhet T30-C-4 Erosjonspreget flomskogsmark på grove sedimenter langs store elver dominert av doggpil Salix daphnoides.
Basistrinn
Basistrinnene langs ER Erosjonsutsatthet baserer seg på en gradient i artsuttynningen som starter med nulltrinnet der det er en god balanse mellom sedimentasjon og erosjon (ER∙0). Første basistrinn er når artssammensetningen bærer preg av erosjon og siste basistrinn når forstyrrelsen fra vannmassene er så distruptiv at den forhindrer en stabil artssammensetning.
Kunnskapsbehov
Det er behov for kvantitativ kunnskap om gradienter langs ER Erosjonsutsatthet. Dette innebærer studier av vegetasjonen i flommarker på Østlandet, spesielt de dominert av vierarter (Salix spp.), for å klarlegge sammenhenger mellom artssammensetninger og viktige miljøvariabler.