Slekten Tapinoma tilhører duftmaur Dolichoderinae og har hittil 69 kjente arter som er utbredt i alle verdensdeler, men med dominans i tropiske strøk. Spøkelsesmaur Tapinoma melanocephalum er en synatrop art som finnes i menneskeskapte miljøer over det meste av verden.

Kjennetegn

Spøkelsesmaur Tapinoma melanocephalum er en svært liten art (1,5–2 mm) som er relativt lett å kjenne igjen på fargen. Bein og antenner en gulhvite, mens kroppen er guloransje med mørkere hode og litt mørkere mellomkropp. Den mangler petiole og munnskjoldet mangler innskjæring. Dronningen er noe større enn arbeideren og har bred mellomkropp og oppsvulmet bakkropp.

Utbredelse

Arten er utbredt i alle verdensdeler, men den er mest vanlig i tropiske og subtropiske områder. Det er usikkert hvor den kommer fra opprinnelig, men det antas at den kommer fra Afrika eller tropisk Asia. Arten er funnet flere ganger i Norge og kommer hyppig inn som blindpassasjer med kofferter eller importerte varer. Det er også påvist etablerte kolonier innendørs i Norge f. eks. i troparier, men også i bolighus der den trives på bad og kjøkken.

GBIF Taxon: Tapinoma melanocephalum (Fabricius, 1793)

Levesett

Arten lever utelukkende innendørs i oppvarmede bygninger i Norge. Den danner samfunn med opptil tusen arbeidere og ofte flere dronninger. Koloniene dannes i sprekker og hulrom og nye kolonier dannes ofte ved knoppskyting. Arten er altetende og spiser gjerne søt eller fettholdig mat. Den er ellers nedbryter, men kan også spise små myke invertebrater.

Samfunn av spøkelsesmaur Tapinoma melanocephalum. Den lille Dyrehage, Brokelandsheia, Gjerstad i Aust-Agder.

Vimeo video: Tapinoma melanocephalum

Bol av spøkelsesmaur Tapinoma melanocephalum. Den lille dyrehage, Gjerstad i Aust Agder. 30. september 2015.

Forvekslingsarter

Spøkelsesmaur kan egentlig ikke forveksles med noen andre maurarter. Ingen hjemmehørende maurarter er så små og fargetegningene er unike for arten. Blant andre innendørslevende arter er faraomaur Monomorium pharaonis på samme størrelse. Denne er imidlertid ensfarget rødoransje og har en tydelig treleddet antenneklubbe og toleddet stilk (petiole og postpetiole).