Dvergheimaur
Formica forsslundi
Dronning av dvergheimaur Formica forsslundi.
Dvergheimaur er den minste av artene i underslekten heimaur. Arten bygger svært små tuer på myrer med torvmose. I Norge er arten kun funnet i Hedmark, der det i enkelte myrområder kan være nokså tett mellom de små tuene.
Kjennetegn
Arbeider av dvergheimaur Formica forsslundi.
Hann av dvergheimaur Formica forsslundi.
Hode hos arbeider av dvergheimaur Formica forsslundi.
Hode hos dronning av dvergheimaur Formica forsslundi.
Dvergheimaur Formica forsslundi er en forholdsvis liten og mørk art med kort og spredt behåring. Hodet har som hos andre heimaur Formica sg. Coptoformica en vid og dyp fordypningen i pannen når hodet betraktes forfra. Øynene er helt uten mikrohår. Hos arbeiderne finnes lengre hår i en rekke langs bakkanten av alle tergittene (kun av og til på T1). Mikrobehåring på T1 svært spredt men noe variabel. Yttersiden av bakleggene (tibiae) har 5–7 utstående hår, framhoftene har 0–4 utstående hår, mens munnskjoldet kun har utstående hår langs framkanten.
Dronningen er svært liten og på størrelse med en arbeider, men den er blank svart. Behåringen hos dronningen ligner den hos arbeiderne.
Hannene er forholdsvis små til å være heimaur og mangler behåring på øynene.
Lengde: arbeider, 4–6,5 mm; dronning, 5–6 mm; hann, 5,5–6 mm.
Utbredelse
Dvergheimaur har trolig en mer eller mindre sammenhengende utbredelse fra Skandinavia til Nord-Tyskland og østover i Sibir. Lokalitetene utenom Norden er imidlertid svært spredt og isolert forekommende.
I Norge har arten en sørøstlig utbredelse og er funnet i flere myrområder i Hedmark fylke i kommunene Elverum, Kongsvinger og Eidskog. Det antas at arten er sterkt oversett og at systematiske undersøkelser i myrområder i Sør-Norge vil avsløre flere forekomster. Arten ble først funnet i Norge ved Elverum av Collingwood (1963).
Levesett
Dvergheimaur finnes utelukkende på større myrområder i Sør-Norge. Arten bygger små til svært små tuer gjerne rett oppå torvmoser (Sphagnum). Tuene kan være nokså flate til svakt halvkuleformete og har som regel en diameter på 5–30 cm. Ofte finnes flere tuer nokså tett sammen over et større område (polykalisk).
Nye tuer dannes ved at dronningen tar over en koloni av myrsauemaur Formica picea. Koloniene har som regel kun ei dronning (monogyn) og 500–1000 arbeidere.
Arten antas å hente honningdugg fra bladlus i tillegg til å være predator på små invertebrater.
Svermingen skjer som regel en gang i perioden fra midten av juli til slutten av august.
Forvekslingsarter
Dvergheimaur kan forveksles med de fleste andre arter av heimaur Formica sg. Coptoformica. Arbeiderne er i gjennomsnitt relativt små og mørke. De mangler mikrohår på øynene, men har en hårrekke langs bakkanten av tergittene. Arbeiderne skilles fra lys heimaur Formica suecica på den smale hodeformen og den mørkere fargen.
Dronningene er svært små og blanke og kan forveksles med de hos lys heimaur, men dvergheimaur-dronninga har en rund uthuling i overkant av petiolen, samt en noe smalere ansiktsform.
Hannene skilles fra andre heimaur på at de mangler eller har helt ubetydelige øyenhår, er uten behåring på mellomryggen (mesonotum), men med utstående behåring langs bakkanten på alle tergittene borsett fra den første (T1).
Tue av dvergheimaur Formica forsslundi. Klingenberg, Elverum i Hedmark.
Tue av dvergheimaur Formica forsslundi. Klingenberg, Elverum i Hedmark.
Tue av dvergheimaur Formica forsslundi. Klingenberg, Elverum i Hedmark.
Tue av dvergheimaur Formica forsslundi. Klingenberg, Elverum i Hedmark.
Arbeider av dvergheimaur Formica forsslundi. Veksåsen, Eidskog i Hedmark.
Petiole av dvergheimaur Formica forsslundi, dronning.
Petiole av dvergheimaur Formica forsslundi, arbeider.
Tue av dvergheimaur Formica forsslundi. Veksåsen, Eidskog i Hedmark. 29. juni 2014.