Matt heimaur er i Norge kun funnet i noen områder på Tjøme i Vestfold. Arten er knyttet til tørr åpenmark med sandjord, der den danner små flate tuer som ofte ligger tett sammen. Den er svært varmekjær og har sin hovedutbredelse lenger sør i Europa. Arten kan lett forveksles med blank heimaur.

Kjennetegn

Matt heimaur Formica foreli er en middels stor art som, i likhet med blank heimaur F. pressilabris, karakteriseres gjennom svært spredt behåring og manglende mikrohår på øynene. Hos arbeiderne er hodet tydelig innbuktet i bakkant og pannen relativt tett besatt med små nedliggende hår. Langs bakkanten på alle de fire første tergittene mangler lengre utstående hår i en rekke. Mikrobehåringen på T1 er variabel, men som regel ganske tett. Yttersiden av bakleggene (tibiae) har 0–4 utstående hår. Framhoftene mangler alltid utstående hår, mens munnskjoldet kun har utstående hår langs framkanten.

Dronningen er relativt stor og betydelig større enn en arbeider. Hodet er like matt som hos håret heimaur F. exsecta. Behåringen hos dronningen er som hos arbeiderne.

Hannene mangler mikrohår på øyene, men har relativt tett behåring på pannen. Den mangler også utstående behåring på mellomkroppen og på framhoftene.

Lengde: arbeider, 4–7 mm; dronning, 6–7 mm; hann, 5–7 mm.

Utbredelse

Matt heimaur er utbredt fra sydlige deler av Fennoskandia og sørover til nordlige deler av Spania og Italia. Videre østover er den funnet isolert i Kaukasus, ved Moskva og i Kasakhstan.

I Norge har arten en isolert forekomst på Tjøme i Vestfold der den er funnet i tre delområder (Ødegaard et al. 2015). Arten ble oppdaget i Norge så sent som i 2012 (Ødegaard & Staverløkk 2013).

Levesett

Matt heimaur er i Norge bare funnet på Tjøme i Vestfold der den danner kolonier på tørr åpen sandjord nær kysten.

Arten bygger relativt små og flate tuer med en diameter på mellom 15–40 cm. Tuer på opptil 80 cm i diameter er kjent fra utlandet. Ofte finnes flere tuer tett sammen (polykalisk), og ved Sønstegård på Tjøme ble det registrert totalt 97 ulike tuer innenfor et lite område (Ødegaard & Staverløkk 2013).

Nye tuer dannes høyst sannsynlig ved at dronningen tar over en koloni av rød sauemaur Formica rufibarbis. Koloniene har oftest flere dronninger (polygyne). Koloniene kan bestå av opptil 2000 arbeidere.

Arten antas å hente honningdugg fra bladlus og er trolig i mindre grad predator på små invertebarter.

Svermingen skjer som regel en gang i perioden fra slutten av juni til begynnelsen av august.

Forvekslingsarter

Matt heimaur kan forveksles med de fleste andre arter av heimaur Formica sg. Coptoformica, men spesielt blank heimaur Formica pressilabris. Disse to artene er heimaurene med svakest utviklet behåring og skilles fra andre arter på at de mangler mikrohår på øynene og hårrekker langs bakkanten av T1, T2 og T3. De er også helt hårløse på framhoftenes framside. Arbeiderne av matt heimaur skilles fra blank heimaur på at den nedliggende behåringen på hodet og bakkroppsleddene er tettere hos førstnevnte art. Antenneskaftet hos matt heimaur er noe lengre enn hos blank heimaur. Det er helt nødvendig å studere materiale av begge arter for å se disse forskjellene.

Dronningene av de to artene er enklere å skille da matt heimaur er mer matt på hele kroppsoverflaten. Dette er særlig fremtredende på hodet og pannen gjennom at tydelig mikrochagrinering gir et matt inntrykk. Dronningen til blank heimaur er mindre, på størrelse med en arbeider, og har skinnende blank overflate på hodet og pannen. Dronningene av begge disse artene mangler mikrohår på øynene og hårrekker langs bakkantene av alle tergittene og er slik sett enkle å skille fra andre heimaurdronninger.

Hannene av matt heimaur har svært korte tynne mikrohår på øynene og ligner de hos blank heimaur. Førstnevnte er oftest noe større, samt at den nedliggende behåringen på hodet og pannen er noen tettere slik at den virker mer matt enn blank heimaur. Hannene skilles fra andre heimaurarter på at de mangler utstående behåring på de fire første tergittene.