Kystjordmaur
Lasius meridionalis
Dronning av kystjordmaur Lasius meridionalis.
Kystjordmaur er knyttet til åpne og tørre sandmarker langs kysten. Den er vanskelig å skille fra høstjordmaur og håret jordmaur, men er noe blankere på hodet og har et mer flattrykt antenneskaft enn disse. Arten er i Norge kun funnet på noen kystnære sandstrender i ytre Oslofjord.
Kjennetegn
Arbeider av kystjordmaur Lasius meridionalis.
Arbeider av kystjordmaur Lasius meridionalis, fra siden.
Kystjordmaur Lasius meridionalis ligner andre jordmaur i samme underslekt (Chthonolasius).
Arbeiderne har nokså tett utstående behåring på baklegger og antenneskaft. Petiolen har nesten parallelle sider og har ofte en svak innbuktning i overkant. Den nedliggende behåringen er nokså glissen slik at kroppen virker blank.
Dronningen har påfallende flattrykte antenneskaft og lignende petiole som hos arbeiderne. Den utstående behåringen på antenneskaftene er skrå og ikke så tett og opprett som hos håret jordmaur L. umbratus. Kroppen er relativt mørk og blank.
Hannen har lange utstående hår på antenneskaftene og flere tenner på mandiblene. Den er noe mer blank enn håret jordmaur som den for øvrig er vanskelig å skille fra.
Lengde: arbeider, 3,5–5 mm; dronning, 7–8 mm; hann, 3,5–4,5 mm.
Utbredelse
Kystjordmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og Storbritannia til Spania og med mer spredte forekomster mot øst til Ukraina. Videre østover finnes den i Kaukasus, Kasakhstan til Korea og Japan.
I Norge er arten funnet spredt i ytre Oslofjord på Hvaler, Tjøme og ved Larvik (Ødegaard 2013). Den er nylig også funnet på Jomfruland ved Kragerø (Ødegaard upubl. data). Arten ble først funnet i Norge ved Stolpestad i Larvik av Niels Haarløv (Collingwood 1974).
Levesett
Kystjordmaur lever underjordisk og er knyttet til tørre sandmarker og finnes oftest på indre deler av stabiliserte sandstrender med store bestander av sandjordmaur Lasius psammophilus.
De fleste eksemplarer som er funnet i Norge er svermende kjønnsdyr, men av og til er det funnet kolonier under dyptliggende steiner. Arten bruker sandjordmaur som temporær vert. Samfunnene har trolig oftest en dronning, men store kolonier har muligens flere dronninger.
Arten lever hovedsakelig av honningdugg fra rotbladlus.
Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra slutten av juli til slutten av august.
Forvekslingsarter
Kystjordmaur er svært lik håret jordmaur Lasius umbratus og høstjordmaur Lasius sabularum og referansemateriale av disse er nødvendig for sikker artsbestemmelse. En indikasjon på at det kan være kystjordmaur er når man finner Chthonolasius-eksemplarer i nærheten av bestander av sandjordmaur Lasius psammophilus. Arbeiderne er noe blankere og har en mer parallel petiole enn disse nærstående artene. Dronningen har et tydelig flattrykt antenneskaft med spredt skrått oppstående behåring. Hannene har tydelig utstående behåring på antenneskaftene og er som dronningene, noe blankere enn håret jordmaur. Høstjordmaur har mer spredt og kort behåring på antenneskaft og baklegger hos alle kaster sammenlignet med kystjordmaur. Kystjordmaur er en av få Chthonolasius-arter som lar seg identifisere ved hjelp av DNA-strekkoding.
Arbeidere av kystjordmaur Lasius meridionalis. Hvasser, Tjøme i Vestfold.