Håret jordmaur
Lasius umbratus
Dronning av håret jordmaur Lasius umbratus.
Håret jordmaur finnes både i skogkanter, på åpen tørr mark og av og til også i hus. Den skilles fra nærstående gule jordmaurarter på den tette utstående behåringen på antenneskaft og baklegger. Dette er den vanligste av artene i underslekta Chthonolasisus, men utbredelsen i Norge ser ut til å være begrenset til lavlandet på Sør- og Østlandet.
Kjennetegn
Arbeider av håret jordmaur Lasius umbratus.
Dronning av håret jordmaur Lasius umbratus, fra siden.
Dronning av håret jordmaur Lasius umbratus.
Hann av håret jordmaur Lasius umbratus.
Hode av håret jordmaur Lasius umbratus, hann.
Håret jordmaur Lasius umbratus har tett utstående behåring på antenneskaft og baklegger hos arbeidere og dronninger. Denne behåringen er rufsete og de lengste hårene står nesten vinkelrett oppreist på antenneskaftet. Petiolen er relativt bred og svakt avsmalende mot overkanten som er bredt, men ikke særlig dypt innbuktet. Dette er særlig utpreget hos dronningen.
Hannen har lange utstående hår på antenneskaftene og flere tenner på mandiblene.
Lengde: arbeider, 3,5–5 mm; dronning, 7–8 mm; hann, 3,5–4,5 mm.
Utbredelse
Håret jordmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og Storbritannia og sørover til Spania. Utbredelsen strekker seg østover gjennom sørlige Sibir hele veien til Korea og Japan.
I Norge finnes arten spredt på hele Østlandet i lavereliggende strøk. Arten ble funnet i Norge for første gang på Hvaler i Østfold og i Krødsherad i Buskerud i 1902 av Embrikt Strand (Strand 1903).
Levesett
Håret jordmaur lever underjordisk og ofte dypt nedi bakken og finnes i en rekke ulike naturtyper som rasmark, berg, skogkanter og av og til i jord eller morkent treverk i tilknytning til gamle hus. Den er nokså vanlig, men relativt sjelden å finne på grunn av skjult levevis. De fleste koloniene er funnet under dype steiner på tresatt mark, gjerne i edelløvskog. Noen ganger finnes koloniene i morken ved, andre ganger i jorda. De fleste eksemplarer som er funnet er svermende kjønnsdyr.
Arten bruker ulike jordmaurarter som temporære verter; både sandjordmaur Lasius psammophilus, svart jordmaur L. niger, skogjordmaur L. platythorax og brun tremaur L. brunneus er oppgitt. Samfunnene har trolig kun ei dronning (monogyn).
Arten lever hovedsakelig av honningdugg fra rotbladlus.
Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra begynnelsen av juli til slutten av august.
Forvekslingsarter
Håret jordmaur kan forveksles med kystjordmaur Lasius meridionalis og høstjordmaur L. sabularum. Typiske eksemplarer av arbeidere og dronninger kan enkelt skilles på den tette og oppstående behåringen på antenneskaft og baklegger, men det finnes eksemplarer med litt mindre utpreget slik behåring. Dronningene kan som regel likevel skilles på den brede avsmalende petiolen som er bredt og grunt innbuktet i overkant. Alle kaster har som regel mange flere utstående hår på antenneskaftene og bakleggene enn høstjordmaur.
Hannene har lignende behåring som hos kystjordmaur, men er noe mer matt enn denne. Hannene er ellers svært vanskelige å skille fra hannene til huldrejordmaur L. citrinus.
