Svart jordmaur
Lasius niger
Dronning av svart jordmaur Lasius niger.
Svart jordmaur, eller sukkermaur som den også kalles, er en dominerende art i naturtyper som er bearbeidet av mennesker og den vanligste maurarten å finne innendørs. Arten er liten og mørk og karakteriseres av utstående behåring på antenneskaftene og tett nedliggende behåring på munnskjoldet. I Norge er den svært vanlig i lavlandet i hele Sør-Norge nord til Trøndelag.
Kjennetegn
Arbeider av svart jordmaur Lasius niger.
Hann av svart jordmaur Lasius niger.
Hode sett forfra av svart jordmaur Lasius niger, arbeider.
Hode sett forfra av svart jordmaur Lasius niger, arbeider.
Svart jordmaur Lasius niger karakteriseres av utstående hår på antenneskaft og legger, samt tett nedliggende behåring på munnskjoldet.
Arbeiderne er brunsvarte med noe lysere mellomkropp. Den utstående behåringen er nokså tett og lang. De lengste hårene på framryggen er omtrent så lange som antenneskaftets bredde i enden, mens de utstående hårene på hodets underside er tydelig kortere enn dette. Bakleggene har minst 15 utstående hår. Den nedliggende behåringen er også tett. Langs en tenkt linje fra munnskjoldets overkant i midten til munnskjoldets nedre hjørne, krysses 15–20 nedliggende hår.
Dronningen har utstående behåring på antenneskaftene og på bakleggene som arbeiderne. De har også tett nedliggende behåring på munnskjoldet. Mellomkroppen er forholdsvis høy sett fra siden (høyde/lengde = ca. 0,6).
Hannen har også utstående hår på bein og antenneskaft, men disse er mer spredt enn hos arbeiderne. Mandiblene har ingen tenner bortsett fra spisstannen.
Lengde: arbeider, 2–5 mm; dronning, 7–10 mm; hann, 3,5–5 mm.
Utbredelse
Svart jordmaur er utbredt i hele Europa, unntatt lengst nord i Fennoskandia. Østover i sørlige Sibir strekker utbredelsen seg til Mongolia. Den er også kjent fra Nord-Afrika.
I Norge er arten svært vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge og nord til Trøndelag. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Svart jordmaur finnes i mange ulike naturtyper og er ofte totalt dominerende der naturen er sterkt bearbeidet av mennesker. Den er særlig vanlig på ruderatmark langs åker- og veikanter og nær bebyggelse. Den finnes også hyppig innendørs og i hager og har ofte kolonier i jorda langs murer og under steinheller. Den kan også finnes på mindre bearbeidete områder og da gjerne på tørr engmark.
Koloniene bygges i marka blant gressrøtter og løsjord. Eldre kolonier kan danne tueform som består av løs jord og et rikt gangsystem. Koloniene har ofte mer enn 10 000 arbeidere, men kun en dronning (monogyn).
Arten lever av honningdugg hos bladlus og andre insekter.
Svermingen er synkron i et område og foregår som regel en gang i løpet av perioden fra slutten av juli til slutten av august. Ofte kan man se store mengder av parende maur i lufta allerede fra morgenen på svermedagen.
Forvekslingsarter
Svart jordmaur kan forveksles med skogjordmaur Lasius platythorax, og de to artene ble splittet så seint som i 1991. De to artene utnytter ulike habitater: mens svart jordmaur er mest vanlig i bebygde og forstyrrete områder, finnes skogjordmaur i mer naturlige habitater og er vanlig i skog- og myrkanter. Habitatpreferansene overlapper imidlertid nokså mye mellom de to artene. Arbeidere og dronninger av de to skilles enklest på at svart jordmaur har tettere nedliggende behåring på munnskjoldet enn skogjordmaur. Langs en tenkt linje fra munnskjoldets overkant i midten til nedre hjørne av munnskjoldet, krysses 15–20 nedliggende hår hos svart jordmaur og 10–15 hos skogjordmaur. Disse forskjellene er enklest å se hos store arbeidere. De lengste hårene på framryggen er omtrent så lange som antenneskaftets bredde i enden hos svart jordmaur, mens de er tydelig lengre hos skogjordmaur. De utstående hårene på hodets underside er tydelig kortere enn antenneskaftets bredde i enden hos svart jordmaur, mens de er ca. like lange som dette hos skogjordmaur.
Dronningen hos svart jordmaur har en mellomkropp som er høyere sett fra siden (høyde/lengde = ca. 0,6) enn skogjordmaur (høyde/lengde = 0,5–0,55).
Svart jordmaur kan også ligne sandjordmaur L. psammophilus som er noe lysere i fargen. Alle kaster av sandjordmaur mangler dessuten utstående behåring på antenneskaftene og har svært spredt og uanselig utstående behåring på bakleggene.
Hannene av svart jordmaur og skogjordmaur kan ikke skilles på morfologiske karakterer.
Snitt i tue av svart jordmaur Lasius niger. Stordalsberget, Nord-Fron i Oppland.
Tue av svart jordmaur Lasius niger. Hurumåsen, Ringerike i Buskerud.
Sverming av svart jordmaur Lasius niger. Magnor, Eidskog i Hedmark.
Snitt i tue av svart jordmaur Lasius niger. Magnor, Eidskog i Hedmark.
-
Svart jordmaur Lasius niger
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Gunnar O. Nilsen
- Utgiver
- Pegon Film
- Rediger (Krever innlogging)
Inngangshull til bol av svart jordmaur Lasius niger. Kilebygd, Porsgrunn i Telemark. 27. juli 2015.