Tregmaur
Myrmecina graminicola
Dronning av tregmaur Myrmecina graminicola.
Tregmaur er som navnet sier svært rolig i bevegelsene og unngår predatorer ved å krølle seg sammen når den forstyrres. Det er gjerne de mørkvingete hannene man finner av denne arten når disse svermer i august. Tregmaur er varmekjær og trives best i lune løvskogskanter og halvåpen mark og er hos oss begrenset til klimatisk gunstige steder på Østlandet. Arten er muligens på spredning i Norge som følge av varmere klima.
Kjennetegn
Arbeider av tregmaur Myrmecina graminicola.
Hann av tregmaur Myrmecina graminicola.
Hann av tregmaur Myrmecina graminicola, fra siden.
Tregmaur Myrmecina graminicola er en relativt mørk, kompakt og nærmest pansret art. Arbeiderne er brunsvarte i fargen og har nokså tett behåring over det meste av kroppen. Beina og antennene er lysere rødbrune. Hodet er bredt og noe innsvingt i bakkant og med grov skulpturering. Munnskjoldet har en langsgående list på hver side som går ut i en liten tann i framkant. Hodet har ei skarp list som strekker seg fra mandibelfestene og rundt bakhodet. Mellomkroppen har et karakteristisk vinkelformet framhjørne og gjennomgående grov skulptur. Petiolen er kort og nokså rektangulær sett fra siden, men med en svakt oppstående vinkel på midten. Bakkroppen er glatt.
Dronningen ligner arbeiderne, men har bredere mellomkropp. Vingene er mørke hos nye dronninger.
Hannene er påfallende mørke og blanke med mørke vinger og kort første antenneledd og korte ryggtagger.
Lengde: arbeider, 3–3,5 mm; dronning, 3,5–4 mm; hann, 3,5–4 mm.
Utbredelse
Tregmaur forekommer fra sørlige deler av Skandinavia og Storbritannia gjennom hele Mellom- og Sør-Europa til Nord-Afrika og østover til Kaukasus.
I Norge finnes den oftest i kystnære områder rundt Oslofjorden og sørover til Kristiansand i Vest-Agder. Den er også funnet på varmekjære plasser i innlandet for eksempel i Seljord. Arten er relativt nylig påvist i Norge da den ble funnet på Ostøya, Bærum i Akershus i 1983 av Fred Midtgaard (Kvamme & Midtgaard 1984), men har siden blitt vanlig over store områder på Østlandet (Ødegaard 2013). Muligens har arten spredt seg som følge av mildere klima.
Levesett
Tregmaur forekommer i åpne skoglysninger eller lune skogkanter, gjerne med busker og kratt. Den ser ut til å trives godt i kalkrike områder eller rasmarker med åpen furuskog, men også i løv- og blandingsskog.
Arten er enkel å påvise ved at hannene svermer i store mengder på ettersommeren. De er da lette å finne gjennom håving eller i insektfeller.
Kolonier er ganske vanskelige å finne fordi de er små, maurene er lite bevegelige og fordi de plasseres nokså skyggefullt i forhold til andre maursamfunn. De fleste koloniene er funnet under steiner i halvåpen skogsmark. En koloni er også funnet blant grov grus i øvre deler av strandsonen langs sjøen (Jeløy i Østfold). Koloniene er små og inneholder opptil 100 arbeidere og en dronning (monogyn).
Arbeiderne holder seg på bakken og lever hovedsakelig av små invertebrater. Når de forstyrres, krøller de seg sammen for å unngå predasjon. Svermingen skjer fra midten av august til midten av september. Det er hovedsakelig hannene som svermer, mens hunnene sender ut kjønnsferomoner og parer seg i eller i nærheten av bolet.
Lite bol av tregmaur Myrmecina graminicola med nyklekte hanner. Horten i Vestfold. 16. september 2015.
Arbeidere av tregmaur Myrmecina graminicola som steller larver. Hellåsen, Porsgrunn i Telemark.
Forvekslingsarter
Arten er ganske enkel å kjenne igjen på den kompakte formen og mørke fargen. I felt er den lett å kjenne igjen på den trege atferden og at den krøller seg sammen når den forstyrres. Denne egneskapen deler den med skyggemaur Stenamma debile som også finnes i lignende naturtyper, men sistnevnte art er slankere og har en mye lengre petiole.
Arten ligner ellers mest på sandmaur Tetramorium caespitum, men har kraftigere antenner, annen form på petiolen og grovere skulpturering på hodet og kantete framhjørner på mellomkroppen.
Hannene er lette å kjenne igjen på de mørke vingene og den blanke, svarte kroppen.
Habitat for tregmaur Myrmecina graminicola. Hellåsen, Porgrunn i Telemark.
Bol med hanner av tregmaur Myrmecina graminicola. Mellomøya, Horten i Vestfold.
Bol med dronninger av tregmaur Myrmecina graminicola. Mellomøya, Horten i Vestfold.
Habitat for tregmaur Myrmecina graminicola. Mellomøya, Horten i Vestfold.