Røvermaur
Harpagoxenus sublaevis
Dronning av røvermaur Harpagoxenus sublaevis.
Røvermaur lever som parasitter i samfunn av ulike arter av smalmaur. Røvermaurdronningen tar over smalmaurbo og dreper vertsdronningen. Arten kan skilles fra smalmaur i felt på det store lyse hodet og de kraftige antennene. I Norge er røvermaur utbredt i hele landet helt opp til skoggrensa.
Kjennetegn
Arbeider av røvermaur Harpagoxenus sublaevis.
Hann av røvermaur Harpagoxenus sublaevis.
Hann av røvermaur Harpagoxenus sublaevis, fra siden.
Røvermaur Harpagoxenus sublaevis er lett å kjenne igjen på det store og lyse hodet med kraftige antenner og den brede postpetiolen. Arbeiderne er gulbrune med noe mørkere panne og mørkebrun bakkropp. Kroppen har relativt tett utstående behåring, men behåringen på beina er stort sett liggende. Hodet er stort og nesten rektangulært. Kjevene er tvert avskåret i enden og er uten tenner på endeflaten. Antennene er relativt korte og kraftige, og antenneskaftet er nokså flatt for å passe inn i de kraftige antennefurene som strekker seg et godt stykke bak øynene. Mellomryggen er nokså flat og salformet. Ryggtaggene er korte og kraftige. Postpetiolen er svært bred sett ovenfra, og har en kraftig parasittagg på undersiden.
Dronningene mangler vinger og er svært like arbeiderne, men kan skilles på at de er noe større og har tydelige punktøyne. Hos arbeiderene er punktøyne kun av og til antydet. Sømmen mellom framryggen (pronotum) og mellomryggen (mesonotum) er ofte tydeligere hos dronningene. Det finnes også normale vingete dronninger hos arten, men slike er ikke kjent fra Norge.
Hannene er helmørke og ligner på de hos håret smalmaur Leptothorax acervorum. De mangler imidlertid tenner på kjevene, er noe blankere og mindre behåret og har mørke ribber i vingene. Antennene er forholdsvis lange. Antenneskaftet er noe kortere enn de to påfølgende leddene. Undersiden av postpetiolen har ofte en svak tagg også hos hannene, men denne er ofte lite utpreget.
Lengde: arbeider, 3–4 mm; dronning, 3,5–4,5 mm; hann, 4–4,5 mm.
Utbredelse
Røvermaur er utbredt i Skandinavia og Nord-Europa og med spredte forekomster i høyereliggende områder av Mellom-Europa. Utbredelsen strekker seg videre østover gjennom sørlige deler av Sibir til Stillehavskysten.
I Norge er den funnet i hele landet, men ikke over skoggrensa. Arten ble først publisert fra Norge av Munster (1927), men det første funnet ser ut til å være fra 1919 (Holgersen 1942).
Levesett
Røvermaur lever som parasitt hos smalmaur Leptothorax og en sjelden gang også hos dvergmaur Temnothorax. I Norge er den mest vanlig hos håret smalmaur L. acervorum , men den er av og til funnet hos småsmalmaur L. muscorum. Fra utlandet er røvermaur også funnet hos eikesmalmaur L. gredleri og engdvergmaur Temnothorax tuberum. Røvermaur finnes helst i smalmaursamfunn som er etablert i morken ved.
Røvermaursamfunnet består av opptil 50 arbeidere og en dronning (monogyn), samt noen hundre vertsarbeidere. Ofte finnes også en god del små vertsdronninger med arbeiderfunksjon i røvermaursamfunnet. Etter paringen angriper den nye røvermaurdronningen et smalmaursamfunn ved å avgi duftstoffer som forvirrer de forsvarende arbeiderne. Inntrengeren dreper så vertsdronningen ved å bite av dens bein og antenner. Store smalmaursamfunn kan overmanne inntrengende røvermaur. Puppene i boet blir røvermaurens første slaver som hjelper henne med å fostre opp hennes egne avkom.
Røvermaur er avhengig av å hente nye slaver ettersom vertsdronninga er drept. Dette gjøres ved at røvermaurarbeidere leter opp et smalmaursamfunn og går tilbake til sitt eget samfunn for å samle en liten hær av røvermaur. Når de er mange nok, går de til angrep på smalmaursamfunnet og dreper de voksne og tar med larver og pupper tilbake til sitt eget bo. Disse blir så fostret opp til nye slaver. Slike slaveraid skjer på varme ettermiddager i perioden fra juni til august.
Svermingen av hanner skjer normalt fra midten av juli til starten av august.
Røvermaur Harpagoxenus sublaevis i koloni av håret smalmaur Leptothorax acervorum i liggende død furustokk (diameter = ca. 10 cm). Hanestad, Rendalen i Hedmark. 7. august 2014.
Forvekslingsarter
Arbeidere og dronninger av røvermaur er lette å skille fra alle andre maur i Norge allerede i felt. Arten finnes gjerne sammen med sin vert (Leptothorax), og skilles fra denne ved at den er noe større og med et stort hode som er av samme lyse farge som mellomkroppen. De lange antennefurene som har plass til antenneskaftene, samt den brede postpetiolen med parastittagg på undersiden er også karakteristiske.
Hannene av røvermaur er svært lik andre arter av smalmaur. De er imidlertid relativt store (på størrelse med hannen av håret smalmaur), og skilles fra sine verters hanner på at ribbenettet i vingene er tydelig og med mørk farge. Hos vertene er ribbenettet gjennomsiktig som resten av vingen. Antenneskaftet og de to påfølgende antenneleddene er noe lengre hos røvermaur. Mandiblene mangler tenner på endeflaten. Undersiden av postpetiolen kan også ha en liten tagg hos hannen, men denne er ofte like redusert som hos håret smalmaur.
Hannene av parasittiske smalmaur (Leptothorax kutteri og L. goesswaldi) kan også ha mørkt ribbenett på vingene, men disse artene er tydelig mindre enn røvermaur.
Liggende granstokk med bol av håret smalmaur Leptothorax acervorum og røvermaur Harpagoxenus sublaevis. Estenstadmarka, Trondheim i Sør-Trøndelag.