Håret smalmaur
Leptothorax acervorum
Dronning av håret smalmaur Leptothorax acervorum.
Håret smalmaur er en av Norges aller vanligste maurarter og utnytter et vidt spekter av naturtyper og finnes i hele landet fra kyst til lavalpin sone i fjellet. Den finnes både i myr og på tørr mark, men også i død ved. Arten er liten, smal og nokså mørkt rødbrun i fargen.
Kjennetegn
Arbeider av håret smalmaur Leptothorax acervorum.
Dronning av håret smalmaur Leptothorax acervorum.
Hann av håret smalmaur Leptothorax acervorum.
Hann av håret smalmaur Leptothorax acervorum, fra siden.
Håret smalmaur Leptothorax acervorum er en stor smalmaur som karakteriseres ved at den har utstående behåring på beina. Arbeiderne har en nokså mørk rødbrun farge, men hodet og bakkroppen er ofte noe mørkere brunlig. Fargen varierer en god del og eksemplarer som lever i myr er ofte påfallende mørke. Antennene har 11 ledd og er lyse med mørk klubbe. Beina er helt lyse, men lårene er ofte noe mørkere. Bein og antenneskaft har utstående behåring i tillegg til den nedliggende grunnbehåringen. Hodet og munnskjoldet har gjennomgående langsgående rilleskulptur med fin mikrochagrinering i bunnen. Pannelistene er rette eller svakt bøyde i framkant. Mellomkroppen sett fra siden har en forsenkning i bakre del. Ryggtaggene er relativt slanke og peker skrått bakover i forhold til ryggplanet. Postpetiolen kan ha en liten tagg av varierende størrelse på undersiden, men aldri så stor som hos parasittiske arter. Bakkroppen er jevnt brun med spredt og lang behåring.
Dronningene ligner arbeiderne men er ensfarget mørke. Ryggtaggen er noe kortere og kraftigere enn hos arbeiderne.
Hannen er ensfarget brunsvarte med noe lysere tarser. Antennene har 12 ledd. Beina har mest nedliggende hår, men ofte noe utstående behåring på frambeina. Postpetiolen mangler tagg på undersiden. Vingene er blanke med lite synlige ribber.
Lengde: arbeider, 3–3,5 mm; dronning, 3,5–4 mm; hann, 3,5–4 mm.
Utbredelse
Håret smalmaur har en vid totalutbredelse og finnes i hele Fennoskandia, Storbritannia og sørover til nordlige deler av Spania, Italia og Hellas. Arten finnes hele veien østover i et bredt belte gjennom Kaukasus og Sibir til Stillehavskysten og Japan. Den finnes også i Nord-Amerika.
I Norge er arten vanlig i hele landet fra kysten og oppover i høyden til og med lavalpin sone. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Håret smalmaur finnes i en lang rekke ulike naturtyper og danner kolonier både i død ved og i bakken. Den trives godt i morken ved eller under løs bark av ulike treslag og er særlig vanlig i tørr furuskog, men også i andre skogtyper, spesielt når det er mye død ved. Vel så ofte finnes den på åpen mark der den danner kolonier både i våt mose på myr og under steiner i tørr jord på lyngmark eller i sand og grus.
Samfunnets størrelse varierer mye og jordboende kolonier er gjennomgående større enn de vedboende. Koloniene består som regel av 50–200 arbeidere og ei eller flere dronninger, men av og til finnes kjempekolonier på mer enn tusen arbeidere. Det er heller ikke uvanlig å finne samfunn uten dronninger i områder der det er tett mellom koloniene.
Håret smalmaur er hovedsakelig rovdyr på små invertebrater som spretthaler og midd, men kan også hente nektar fra planter.
Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra starten på juli til midt i august. På varme ettersommerdager kan man oppleve massesverming av hanner på toppunkter i terrenget, gjerne høyt til fjells.
Håret smalmaur er vert for flere parasittiske maur. Dette gjelder både røvermaur Harpagoxenus sublaevis, snyltesmalmaur Leptothorax kutteri og parasittsmalmaur L. goesswaldi. I samfunn som er parasittert av røvermaur finnes ofte mange små og undertrykte dronninger av håret smalmur som har arbeiderfunksjon.
Forvekslingsarter
Arbeidere av håret smalmaur er lette å skille fra andre smalmaur på den utstående behåringen på bein og antenneskaft. Snyltesmalmaur Leptothoax kutteri og parasittsmalmaur L. goesswaldi har utstående hår på beina, men disse mangler arbeiderkaste. Dronningen av håret smalmaur skilles fra disse parasittiske artene på at den har en svært lite utpreget tagg på undersiden av postpetiolen. I tillegg har den et lengre hode med skulptur som består av fine lengderiller på pannen som i fremre del er orientert parallelt rett bakover. Snyltesmalmaur har grovere skulptur der lengderillene peker inn mot midten fra munnskjoldet og bakover på hodet. Kroppsbehåringen hos håret smalmaur er lengre enn hos snyltesmalmaur.
Arten skiller seg fra parasittsmalmaur på at innbuktningen i framkanten av munnskjoldet er utydelig når hodet ses ovenfra. Munnskjoldet har imidlertid en svak innbuktning i framkantens omriss, men dette skjules av at munnskjoldet er noe opphøyet i området ovenfor framkanten.
Hannen av håret smalmaur skiller seg fra snyltesmalmaur på større kroppsstørrelse og at kroppsbehåringen er lengre og tettere, samt at taggen på undersiden av postpetiolen mangler. Ribbenettet i vingene hos hannen er nesten helt gjennomsiktig og ikke mørkt som hos snyltesmalmaur.
Arbeider og dronning av håret smalmaur Leptothorax acervorum i bol under bark. Estenstadmarka, Trondheim i Sør-Trøndelag.
Arbeider av håret smalmaur Leptothorax acervorum. Estenstadmarka, Trondheim i Sør-Trøndelag.
Arbeidere av håret smalmaur Leptothorax acervorum som steller larver. Estenstadmarka, Trondheim i Sør-Trøndelag.
Larver og pupper av håret smalmaur Leptothorax acervorum. Estenstadmarka, Trondheim i Sør-Trøndelag.
Arbeider av håret smalmaur Leptothorax acervorum som steller larver. Estenstadmarka, Trondheim i Sør-Trøndelag.