Snylteeitermaur
Myrmica karavajevi
Dronning av snylteeitermaur Myrmica karavajevi.
Snylteeitermaur lever som sosialparasitt i kolonier av myreitermaur, og arten mangler arbeidere. Som andre parasittiske maur er den mindre enn sin vert og har morfologiske særtrekk. I Norge er den hittil kun funnet i noen myrområder i Hedmark, men den er trolig noe oversett.
Kjennetegn
Hann av snylteeitermaur Myrmica karavajevi.
Snylteeitermaur Myrmica karavajevi skilles fra sin vert på at den er betydelig mindre og har lysere kroppsfarge, samt at den har en kraftig parasittagg som er konveks i bakkant under postpetiolen. Arten mangler arbeiderkaste.
Dronningen har ellers svakere riller enn andre eitermaur og påfallende kort behåring på bakkroppen. Antenneskaftene er jevnt bøyde ved basis og er uten lister. Mellom- og baklegger mangler sporer og ryggtaggene er korte og kraftige.
Hannen ligner dronningen gjennom sin påfallende lyse farge og lille kroppsstørrelse. Antennene har 12 ledd som hos dronningen, mens hanner av andre eitermaur alltid har 13 ledd. Antenneskaftene er lange til forskjell fra hos verten. Hannen har en parasittagg under postpetiolen, men denne er mindre og buttere enn hos dronningen.
Lengde: dronning, 3–3,5 mm; hann 3–3,5 mm.
Utbredelse
Snylteeitermaur er kun kjent fra Europa der det foreligger spredte funn fra sørlige deler av Fennoskandia, Storbritannia, og flere europeiske land inkludert Spania i sør, Ukraina og Russland i øst.
I Norge er arten hittil kun funnet på tre lokaliteter i Eidskog i Hedmark (Collingwood 1976, Ødegaard 2013).
Levesett
Snylteeitermaur er utelukkende funnet i fattigmyr med mye torvmoser i kolonier av myreitermaur Myrmica scabrinodis. Den er der enklest å påvise i perioden før sverming i begynnelsen av august (Ødegaard 2013). Fra utlandet er snylteeitermaur også funnet i kolonier av andre eitermaur-arter (Myrmica rugulosa, M. lonae, M. sabuleti og M. gallienii).
Snylteeitermaur sameksisterer med sin vert uten å fjerne vertsdronningen og begge arter produserer avkom. Vertsdronninga er imidlertid ikke i stand til å produsere egne kjønnsdyr, men kun arbeidere.
Svermingen skjer samtidig med myreitermaur på varme dager en gang i perioden fra slutten av juli til midten av august.
Forvekslingsarter
Arten er enkel å skille fra andre eitermaur på utveksten under postpetiolen (parasittagg) og at den mangler sporer på mellom- og bakbein. Bakkroppens behåring er kortere enn hos alle andre eitermaurarter. Kroppen er liten og kompakt, og med i tillegg lys kroppsfarge, korte ryggtagger og svak rillestruktur, er den svært karakteristisk.
Hannene skilles fra alle andre eitermaur på at de har 12 antenneledd.