Skåleitermaur
Myrmica lonae
Dronning av skåleitermaur Myrmica lonae.
Skåleitermaur er en relativt stor og lys eitermaur som finnes i mange ulike naturtyper fra tørrmark til myr. Arten karakteriseres ved at antennebasis er formet som en stor skålaktig utvidelse. Arten er vanlig i lavlandet i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal.
Kjennetegn
Arbeider av skåleitermaur Myrmica lonae.
Arbeider av skåleitermaur Myrmica lonae, fra siden.
Dronning av skåleitermaur Myrmica lonae, fra siden.
Hann av skåleitermaur Myrmica lonae.
Skåleitermaur Myrmica lonae er en relativt stor og lys art som karakteriseres ved at basis på antenneskaftet er formet som en skålformet plate. Denne platen varierer en god del, men har nesten alltid en forsenkning i midten. Arbeidere og dronninger har grov og uregelmessig til nettformet skulptur på framkroppen. Kroppsfargen er som regel lys oransje til rødbrun. Hodet er noe mørkere enn mellomkroppen og nesten like bredt som langt. Antennefurene er svært kraftig S-formet slik at avstanden mellom furene der de ligger nærmest hverandre er påfallende liten. Ryggtaggene er svært lange. Petiolens overside er kraftig skulpturert og sett fra siden har den en innsvingning i framre del, er utflatet på toppen og har en påfallende kort nedadgående del i bakkant.
Hannen er mørk i fargen og har korte antenneskaft som er like lange som de fire første leddene i antennestrengen. Kroppsbehåringen er relativt lang og tett og beina har lang og skrå utstående behåring.
Lengde: arbeider, 4–5 mm; dronning, 5,5–6 mm; hann, 5–6 mm.
Utbredelse
Skåleitermaur er en vidt utbredt art som finnes fra Fennoskandia, Mellom-Europa, Balkan og østover til Kaukasus og Altajfjellene i Sibir.
I Norge er arten vanlig i lavlandet i sør, men den er hittil ikke funnet nord for Sunndalen i Møre og Romsdal. Gamle funn registrert som Myrmica sabuleti fra Norge refererer seg i stor grad til skåleitermaur M. lonae (Kvamme 1999). Arten ble først rapportert fra Norge av Holgersen (1940).
Levesett
Skåleitermaur er en vanlig art som finnes i mange ulike naturtyper, men er spesielt vanlig i åpen og tørr skogsmark blant lav og mose. Den opptrer også svært fuktig i myr eller på tørr, åpen mark der den kan forekomme sammen med sandeitermaur Myrmica sabuleti.
Samfunnene av skåleitermaur finnes i mose eller under steiner og kan bestå av opptil tusen arbeidere og en eller flere dronninger.
Skåleitermaur lever som rovdyr eller nedbrytere, men henter også honningdugg fra bladlus i vegetasjonen. Svermingen foregår fra begynnelsen av august til slutten av september.
Forvekslingsarter
Skåleitermaur kan være svært vanskelig å skille fra sandeitermaur Myrmica sabuleti. Disse ble tidligere ansett som samme art, men Seifert (2000b) har vist gjennom morfometriske mål at de er artsforskjellige. Eksemplarer med store antenneskåler er greie å artsbestemme til skåleitermaur. I tillegg kan skåleitermaur skilles fra sandeitermaur på at førstnevnte har kraftigere innsvingte S-formete antennefurer. Men av og til kan antenneskålene være små og ligne antenneplatene hos sandeitermaur. Ofte er det nødvendig med mange eksemplarer fra et samfunn for å avgjøre artstilhørighet. Mens skåleitermaur finnes både på tørr åpenmark, åpen, fuktig mark og myr, samt i åpen skog, er sandeitermaur nesten utelukkende funnet på tørr åpenmark, som sandstrender og sørvendte tørrbakker.
Det finnes ingen sikre karakterer for å skille hanner av skåleitermaur og sandeitermaur. Artene skiller seg heller ikke ved bruk av DNA-strekkoding.
