Lomvi
Uria aalge
Lomvien er en typisk alkefugl med hvit underside og mørk overside. Den har et spisst nebb.
Lomvien er en karakteristisk alkefugl. Den er en kolonihekker som gjerne plasserer det ene egget på åpne hyller eller i steinur. Ungen mates i kolonien til den er omtrent 20 dager. Etter dette hopper den på sjøen og blir med en av foreldrene ut på havet.
Kjennetegn
Lomvien er ca. 45 cm og veier ca. 1 kg. Den har en brunsvart og hvit fjærdrakt, og skilles i alle drakter fra alke på det smale, spisse nebbet. Fra den meget like polarlomvien skilles den på litt lengre og spinklere nebb og mørke tegninger på kroppsidene. En fargevariant (ringvi) har hvit øyering og en hvit stripe bak øyet. I sommerdrakt har den mørkt hode og hals, mens den i vinterdrakt har hvite kinn, strupe og hals. Kjønnene er like.
Når lomviungene er ca. 20 dager gamle hopper de på sjøen og blir med en av foreldrene (faren) ut til beiteområdene. Hoppingen er relativt synkronisert, og alle ungene i kolonien hopper på sjøen i løpet av noen få hektiske julinetter.
Biologi
Lomvien er kolonihekker, som plasserer egget direkte på en åpen fjellhylle, eller skjult i en steinur eller bergsprekk. Den hekker først i en alder av 4–6 år, unntaksvis allerede som 3-åring. Den legger bare ett egg, og dette skjer i perioden fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juni. Egget ruges av begge foreldrene i ca. 32 dager. Ungen blir varmet av foreldrene i bare 8–10 dager, og forlater kolonien når de er ca. 3 uker gammel. Det er hannen som passer ungen ute på havet til den kan klare seg selv.
Lomvien er en fiskespiser som lever av fisk som er kortere enn 20 cm. Viktigste byttedyrarter er pelagiske arter som brisling, lodde, sil (tobis), sild, sei og andre torskefisker. Lomvien kan dykke ned til 100 meters dyp, men som oftest henter den næring i de øverste vannmassene.
Lomvien har en fullstendig myting etter hekkesesongen fra sent i juli til november, og er flyveudyktig i 45–50 dager mens vingefjærene vokser ut. Den myter så fjærene på hode, strupe og hals, og skifter til sommerdrakt fram til april mai.
Lomviene hekker ofte i steinur, og den av foreldrene som ikke ruger på egget eller varmer ungen sitter ofte i kolonien og "slapper av".
Utbredelse
Lomvien er utbredt både i Nord-Atlanteren og i det nordlige Stillehavet. I Norge hekker den i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen og Svalbard. Arten overvintrer langs hele norskekysten, men er vanligst i Sør-Norge. Bare en liten del av den norske bestanden forlater norske farvann.
Bestandsstatus
Hekkebestanden langs norskekysten er beregnet til 17 000 par (2015). På 1960-tallet var den beregnet å være ca. 160 000 par. Bestanden på Bjørnøya er nå (2015) beregnet til 132 000 par, og utgjør ca. 90 prosent av den samlede norske lomvibestanden. Se ellers www.seapop.no.
Bestandsnedgangen i Fastlands-Norge er beregnet å ha vært på mer enn 90 prosent, mens bestanden på Bjørnøya har vært i vekst etter sammenbruddet i 1986–87. Drukning i fiskegarn har trolig vært en medvirkende årsak til den kraftige bestandsnedgangen, i tillegg til næringsmangel og oljeutslipp.
