H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster omfatter økosystemer som hele tida eller periodisk tilføres havvann og som derfor tilfredsstiller definisjonen av brakkvann eller saltvann (SA∙a+).
Graden av fysisk avgrensning fra H1 Havvannmasser varierer fra fjord (lang og smal havinnbukting som er overfordypet innenfor en markert terskel nær munningen) via poll [saltvannforekomst som er fysisk avgrenset fra havet, som regelmessig, men ikke permanent, tilføres havvann, som er skilt fra havet av en terskel ovenfor laveste fjærenivå, og som har permanent utløp til (og innløp fra) havet] til litoralbasseng [vannforekomster på fast fjell i fjærebeltet som er fysisk avgrenset fra havet, som regelmessig, men ikke permanent, tilføres havvann, og som ikke har permanent utløp til (og innløp fra) havet]. Som økosystem er disse vannmassene et delvis lukket system. Tilførsler av ferskvann med løst og partikulært organisk materiale fra land medfører redusert saltholdighet som ofte varierer sterkt gjennom året. I sterkt avsnørte fjordarmer og poller der store elver renner ut, kan vannet deler av året bli svært brakt. Med unntak for dype fjorder, som kan ha bunnvann av atlantisk havvann (som skal typifiseres som H1 Havvannmasser), kjennetegnes fysisk avgrensete saltvannsforekomster av at vannet sirkulerer, enten to ganger i året, vår- og høstsirkulasjon, som i innsjøer, eller (i dypere fjorder) i sommersesongen. Med økende grad av avsnøring fra havet og avtakende størrelse byttes artene som er typisk for havvannmassene gradvis ut og erstattes dels med ferskvannstilpassete arter, dels med arter med stor toleranse overfor variasjon i temperatur og salinitet som man finner i litoralbasseng.
Vannmasser i fjorder, poller og litoralbasseng. Gaupnefjorden (Gaupne, Luster, Sogn og Fjordane), en sidearm til Sognefjorden der en rekke breelver har sitt utløp. Den grågrønne fargen skyldes suspenderte bresedimenter.
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
Variasjon
Det er hevet over tvil at det finner sted stor variasjon i artssammensetningen av pelagiale organismer fra åpent hav via fjord og poll til små litoralbasseng, som fanges opp av størrelsesrelatert miljøvariabilitet (SM). Framlegget til inndeling tar utgangspunkt i, og er kompatibel med, inndelingen av F2 sirkulerende innsjøvannmasser og med inndelingen av M9 Litoralbasseng-bunn, men omfanget av variasjonen i artssammensetning er usikker
Kunnskapsbehov
Sammenstilling av generaliserte artslistedatasett for relevante artsgrupper med sikte på gradientlengdeberegning for variasjon langs SM, gjerne også SA
Grunntypeinndeling
H2 er delt i 8 GT for realiserte kombinasjoner av hLKM 6 SM × tLKM SA.
