V4 Kaldkilde
Hovedtypen omfatter våtmarkssystemer med klar kildevannspåvirkning, og omfatter svake, ustabile eller stabile kilder.
V4 Kaldkilde kjennetegnes ved mer eller mindre stabilt framspring av kaldt grunnvann med egenskaper som ofte omtales som «kildevannsegenskaper» eller «kildekarakter». Disse er fortsatt ikke godt klarlagt, men inkluderer stabilitet i vanntilførselen, oksygeninnhold (også betegnet som «friskhet»), temperatur og kjemisk innhold.
De mest karakteristiske V4 Kaldkildene er stabile (eustatiske) kilder (KI∙¤), som har stabil utstrømming av vann med gjennomsnittstemperatur nær årsmiddeltemperaturen for øvre jordlag i området. V4 Kaldkilde omfatter variasjonen fra grunnkilder uten torvdannelse (KT∙a) til torvmarkskilder, også kalt dypkilder (KT∙b). Denne forskjellen mellom grunn- og dypkilder kan også beskrives som kontrasten mellom høyt nok IO Innhold av organisk materiale til å tilfredsstille definisjonen av torvmark (IO∙b¤) og mark som er overveiende uorganisk eller med bare litt organisk materiale (IO∙0a). Grunnkilder forekommer oftest som oppkommer omgitt av fastmark. Dypkilder forekommer oftest i våtmarksmassiv, gjerne øverst i ei bakkemyr i overgangen mellom fastmark og våtmark. Tilførsel av kildevann kan være starten på myrdannelse i nedenforliggende området nedenfor kilden.
V4 Kaldkilder forekommer først og fremst i skrånende terreng, gjerne der terrenget begynner å flate ut under lisidas bratteste parti. Hovedtypen er vanligst i nordboreal og lavalpin sone og helst i områder med noe løsmasser kombinert med høydeforskjell.
Kaldkilde. Eustatisk kilde med flekker av artsrik vegetasjon på så grunn torv at steiner stikker fram. Sølendet, Brekken, Røros, Sør-Trøndelag.
Definisjonsgrunnlag og avgrensning
V4 Kaldkilde er definert som våtmark som er betinget av KI Kildevannspåvirkning (dLKM) som er klar eller sterkere (KI∙d+).
Svak kildevannspåvirkning (KI∙bc) gir ikke grunnlag for plassering til V4 Kaldkilde, men inngår i andre hovedtyper.
V4 Kaldkilder kan forveksles med V6 Våtsnøleie og snøleiekilde, men mangler i motsetning til disse snøleiepreg som følge av langvarig snødekke (SV snødekkebetinget vekstsesongsreduksjon). Se beskrivelsen av V6 Våtsnøleie og snøleiepreg for utdypende beskrivelse av dette skillet.
Arealer med klar kildevannspåvirkning (KI∙d) og tresetting som er så stor at den oppfyller definisjonen av skog (tresatt areal, > 10 % trekronedekning av vekstbetingede trær, dvs. trær > 2 m høye) skal inkluderes i V4 Kaldkilde. Tresettingen kan beskrives ved hjelp av artssammensetningsvariabelen 1AG-A-0 Total tresjiktstsdekning.
Grunntypeinndeling
V4 Kaldkilde er delt i ni grunntyper, basert på variasjon innenfor tre miljøvariabler:
KA Kalkinnhold (hLKM). Variabelen uttrykker variasjon i pH og innhold av viktige mineralnæringsstoffer, som medfører variasjon i artssammensetningen både i fastmarks- og i våtmarkssystemer. Kalsiumkonsentrasjonen i substratet (jord, vann, berg, bunn) er et godt uttrykk for variasjon langs variabelen og gir derfor opphav til navnet.
For V4 Kaldkilde er KA Kalkinnhold delt inn i de 3 trinnene litt kalkfattig og svakt intermediær kilde (KA∙cd), sterkt intermediær og litt kalkrik kilde (KA∙ef) og temmelig til ekstremt kalkrik kilde (KA∙ghi). Kombinert med to trinn for KI Kildevannspåvirkning gir dette 5 grunntyper. Når KI Kildevannspåvirkningen øker, øker også ofte KA Kalkinnholdet, som for øvrig er avhengig av bl.a. vannets oppholdstid i undergrunnen og egenskaper ved berggrunnen. Den mest kalkfattige enden av KA Kalkinnhold-skalaen realiseres derfor ikke, og stabile kilder med sterk kildevannspåvirkning har minst et sterkt intermediært kalkinnhold (KA∙ef).
KI Kildevannspåvirkning (tLKM). Variabelen uttrykker hvordan variasjonen i «kildestyrke» påvirker artssammensetningen. Kildestyrke henviser til egenskaper ved det tilførte vannet, med hensyn på friskhet (oksygeninnhold), stabilitet i vanntilførsel, temperatur og kjemisk innhold samt muligens konsentrasjon av enkelte kjemiske stoffer.
Klar og temmelig sterk kildevannspåvirkning (KI∙de) gir opphav til henholdsvis svak eller ustabil kilde, mens svært sterk kildevannspåvirkning (KI∙¤) gir opphav til stabil kilde (eustatisk kilde).
KT Kidetype (tLKM). Variabelen uttrykker den økologiske sammenhengen kilden forekommer i, gitt av det omkringliggende natursystemet.
Variabelen beskriver grunnkilder (KT∙a) og torvmarkskilder (KT∙b). Grunnkilder er uten torvdannelse (IO∙0a), og forekommer oftest som oppkomme i fastmark. Dypkilder har torvdannelse (IO∙b¤), og forekommer oftest i våtmarksmassiv, gjerne øverst i ei bakkemyr i overgangen mellom fastmark og våtmark.
Variasjon
For denne hovedtypen kan én underordnet miljøvariabel (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de ni grunntypene:
HI Hevdintensitet. Hevd omfatter regelmessig menneskebetinget forstyrrelse som opprettholder spesifikke naturtyper, og omfatter følgende aktiviteter og påvirkninger: slått, beiting og husdyrtråkk, brenning, jordbearbeiding, rydding, sprøyting, gjødsling, høsting av tresjiktet, såing og vanning. Variabelen uttrykker hevdens omfang, vurdert på grunnlag av påvirkningsgrad og frekvens.
Det skilles mellom V4 Kaldkilder uten hevdpreg (HI∙0) og V4 Kaldkilder som er beitepreget (HI∙a). KI Kildevannspåvirkningen over en viss styrke (KI∙d+) vil overstyre hevdpreget i semi-naturlig mark. Kilder i beitemark karakteriseres først og fremst av tråkkslitasje, og det finnes få eller ingen arter som har sitt tyngdepunkt på slike steder.
Kunnskapsbehov
Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning innenfor V4 Kaldkilder og de økologiske årsakene til denne variasjonen.
Det er betydelig usikkerhet med hensyn til omfanget av variasjon i artssammensetning innenfor V4 Kaldkilder, særlig mot ekstremene av KA Kalkinnhold, det vil si mot det kalkfattige og det kalkrike.