V3 Nedbørsmyr
Hovedtypen omfatter myr der overflatetorva ikke har kontakt med jordvann, slik at artene bare får tilført vann og mineralnæring fra nedbøren.
I likhet med V1 Åpen jordvannsmyr, er V3 Nedbørsmyr et torvproduserende økosystem, hvor produksjonen av organisk materiale er større enn nedbrytningen. Over tid fører dette til torvakkumulering, og marka består derfor nesten bare av organisk materiale (IO∙b¤). All myr har opprinnelig vært V1 Åpen jordvannsmyr (minerotrof myr), men over tid kan V3 Nedbørsmyr (ombrotrof myr) dannes ved at torvlagene bygger seg opp og etter hvert hever seg over omgivelsene, slik at vegetasjonen ikke når ned til jordvannet. Fordi torv er kompakt, kan den effektivt hindre jordvann fra sidene å spre seg utover myra, samtidig som den holder på nedbørsvannet. Torvas evne til å holde på vann gjør at grunnvannsspeilet i V3 Nedbørsmyr kan ligge høyere enn i omgivelsene.
V3 Nedbørsmyr får all sin tilførsel av vann og mineralnæringsstoffer fra nedbøren, noe som gjør at hovedtypen er preget av knapphet på mineralnæringsstoffer. Innholdet av mineralnæringsstoffer i nedbøren varierer regionalt med avstand til kysten, vanligste vindretning og tilførsel av nitrogen og andre stoffer gjennom lufta. Nær kysten tilføres ekstra mineralnæring ved at lufta inneholder sjøsalter, noe som også gjør at man får inn noen arter som lenger inn i landet bare finnes på jordvannsmyr. V3 Nedbørsmyr er imidlertid alltid fattigere på mineralnæring og nitrogen enn de mest kalkfattige jordvannsmyrene i samme område. Det finnes mange tilpasninger til et næringsfattig miljø i hovedtypen, for eksempel de kjøttetende soldogg-artene (Drosera spp.) som utnytter insekter som ekstra nitrogenkilde.
V3 Nedbørsmyr finnes i hele landet, og kan dekke store arealer, for eksempel som terrengdekkende myr (finnes langs kysten), eller høymyr. Hovedtypen kan også inngå som større eller mindre deler av andre torvmarksformer, i veksling med andre hovedtyper av våtmarkssystemer. I palsmyr, som er en type blandingmyr, opptrer ofte palser (torvhauger med iskjerne som holder seg frossen gjennom sommeren) som øyer av V3 Nedbørsmyr omgitt av V1 Åpen jordvannsmyr.
Definisjon og avgrensning
V3 Nedbørsmyr er myr hvor vegetasjonen får all tilførsel av vann og mineralnæringsstoffer gjennom nedbøren (ombrogent vann), beskrevet ved hjelp av miljøvariabelen VT Vanntilførsel (dLKM) (VT∙c). Torva må være så høy at grunnvannsspeilet blir hevet over omkringliggende grunnvannsspeil.
Forskjellen i artssammensetning mellom V3 Nedbørsmyr og fattige grunntyper av V1 Åpen jordvannsmyr er mindre enn forskjellen mellom andre hovedtyper. Hovedtypene skilles ved at V1 Åpen jordvannsmyr får vanntilførsel fra jordvann (geogent vann) (VT∙0), og dermed har arter som krever mer næring enn de på V3 Nedbørsmyr. På grunn av tilførsel av næringssalter fra havvann gjennom luften vokser det imidlertid i V3 Nedbørsmyr i kyststrøk arter som lenger inne bare finnes på jordvannsmyr.
V3 Nedbørsmyr med tresetting som er så stor at den oppfyller skogdefinisjonen (> 10 % kronedekning av vekstbegrensede trær, dvs. trær > 2 m høye) inkluderes i grunntypen V3-6 ombrotrof øvre tuenivå i myrkant. Tresettingen kan beskrives ved hjelp av artssammensetningsvariabelen 1AG-A-0 Total tresjiktstsdekning.
Grunntypeinndeling
V3 Nedbørsmyr er delt i sju grunntyper, basert på variasjon innenfor tre miljøvariabler:
TV Tørrleggingsvarighet (hLKM). I våtmarksystemer beskriver variabelen «mykmatte-tue-gradienten», som styres av hvor langt under torvoverflata grunnvannsspeilet vanligvis ligger. Dette er en av de viktigste årsakene til variasjon i artssammensetning på myr.
For V3 Nedbørsmyr er TV Tørrleggingsvarighet delt inn i 5 trinn med økende tørrleggingsvarighet; mykmatte (TV∙cd), nedre fastmatte (TV∙ef), øvre fastmatte (TV∙gh), nedre tuenivå (TV∙ij) og øvre tuenivå (TV∙k). Tuene har gjerne røsslyng, dvergbjørk og andre lyngvekster. Typiske mykmattearter er f.eks dystarr Carex limosa, sivblom Scheuchzeria palustris og hvitmyrak Rhynchospora alba.
MF Myrflatepreg (tLKM). Variabelen uttrykker en gradient i artssammensetning fra områder på myr med dyp torv som ligger langt fra fastmark, der en gruppe av typiske «myrflatearter» forekommer rikelig, til fastmarksnære områder eller myr med tynnere torv, der myrkantarter dominerer. Gradienten fortsetter via skogsmark på torv til fastmark.
De fleste grunntypene finnes på myrflate (MF∙ef), men det er skilt ut én grunntype på myrkant som heter V3-6 ombrotrof øvre tuenivå i myrkant (MF∙cd). Myrkant har typisk et artsfattig feltsjikt dominert av vedvekster som røsslyng Calluna vulgaris.
VI Vindutsatthet (tLKM). Variabelen beskriver den forstyrrelseseffekten av vind på økosystemer. Steder med sterk vindvirkning kan ha færre arter.
Variabelen brukes for å beskrive V3 Nedbørsmyr med temmelig sterkt vindpreg (VI∙ab), og gir opphav til grunntypen V3-7 ombotrof rabbepreget myrtue. Er vindvirkningen sterk nok, kan resultatet bli maken torv, eventuelt med små lav og levermoser.
Kartleggingsenheter 1:5000
Variasjon
For denne hovedtypen kan én underordnet miljøvariabel (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de 7 grunntypene:
TE Torvproduserende evne. Variabelen beskriver i hvor stor grad det akkumuleres torv. Akkumulering av torv finner sted når produksjonen av organisk materiale er større enn nedbrytningen. Dette observeres lettest ved forekomst av høyproduktive torvmoser Sphagnum spp.
Variabelen brukes for å beskrive myr hvor det pågår torvakkumulering (TE∙0), der produktive torvmoser Sphagnum spp. dominerer, til forskjell fra torvakkumuleringsstillstand (TE∙¤), der levermoser, lav og lite produktive torvmoser dominerer.
Kunnskapsbehov
Det er bør gjøres en beregning av antall trinn (gradientlengdeberegning) langs VI Vindutsatthet i V3 Nedbørsmyr.