1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon

All fastmark som gjennom forstyrrelse har fått blottlagt ny overflate som legger til rette for langsom suksesjon. 

T39 omfatter menneskebetinget forstyrrelse av fastmarka der eksisterende vegetasjon tildekkes eller fjernes og ny fastmark med harde flater eksponeres for langsom kolonisering. Typiske eksempler på T39 er blottlagt berg, blokkdeponier, steintipper/fyllinger og ny mark med sterkt modifiserte eller syntetiske materialer som er så bestandige at ettersuksesjonstilstanden først oppnås etter minst 150 år og helst lenger. Eksempler på slike materialer er aluminium, jern, stål, glass, en del kunststoffer og armert betong.

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Hard sterkt endret fastmark. Styggevatnet/Austdalsvatnet (Jostedal, Luster, Sogn og Fjordane) har en 80 m høy reguleringssone som er tørrlagt mesteparten av tiden (og derfor hører til fastmarkssystemer). I 2006, 17 år etter at reguleringen fant sted, framstår reguleringssonen som en vegetasjonsfri «ørken».

Definisjon og avgrensning

T39 defineres som sterkt endret mark som er dannet ved at marka har fått ny overflate (vegetasjonen tildekkes eller fjernes) gjennom høy menneskebetinget fortyrrelse, og der suksesjonen forventes å ta mer enn 150 år (SX∙h).

Hovedtypen skiller seg fra T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke der ettersuksesjonstilstanden tar kortere tid og forventes å bli oppnådd innen 100-150 år.

Grunntypeinndeling

T39 er delt inn i fire grunntyper basert på variasjon innenfor to miljøvariabler:

LA Langsom primær suksesjon (tLKM): Det skilles mellom mark i pionérfase (LA∙0ab) og mark i etablerings- og konsolideringsfase (LA∙cdef). Denne todeling er benyttet fordi omfanget av tilfeldig variasjon forventes å være svært stor.

HS Hovedtypespesifikk inndeling (tLKM): Det finnes ingen kunnskap som gjør det mulig å systematisere variasjonen i artssammensetningen som blir drevet av substratenes egenskaper. Det er derfor gjort en pragmatisk, skjønnsmessig inndeling i 4 klasser: A blokkdeponi, B blottlagt fast fjell (dagbrudd, vegskjeringer i fjell o.l.), C fast fjell blottlagt ved tørrlegging eller nedtapping av vannforekomster og D sterkt modifisert eller syntetisk, overveiende uorganisk fast substrat (metalloverflater, glass, glassfiber o.l). 

Creative Commons Attribution

Variasjon

Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning i T39 er svært mangelfull siden mange av disse arealene fremdeles er i pionerfasen.

Det er behov for vegetasjonsøkologiske undersøkelser med sikte på å finne ut hvor stor systematisk og tilfeldig variasjon det er i artssammensetning i hovedtypen, samt relasjoner til artssammensetningen i sammenlignbare hovedtyper. Det er lite trolig at man kan få vesentlig ny kunnskap om sterkt modifisert eller syntetisk, overveiende uorganisk fast substrat før slike hovedtyper har oppnådd ettersuksesjonstilstand, dvs. om 150-200 år eller mer.

Man bør vurdere om det innenfor HS Hovedtypespesifikk inndeling for T39 også burde lages en egen klasse for for bygninger, som er skilt fra klasse D.