1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn

Drenerte og sterkt endrete våtmarkssystemer og ferskvanssbunnsystemer hvor inngrepene medfører at arealene går over til fastmarkssystemer.

T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn omfatter arealer av tidligere våtmarksystemer som er så påvirket av menneskebetingete inngrep at den medførende dreneringa gjør at arealet går fra våtmarkssystemet til fastmarkssystemet. Torv i myrer og myrskogsmarker vil brytes ned og våtmarkas artssammensetning vil tynnes ut mens fastmarksarter vil overta. T36 omfatter også tørrlagt ferskvannsbunn, dvs tørrlagt elveleie og innsjøbunn, der sedimentene legger til rette for kolonisering av fastmarksarter.

Typiske eksempler på T36 er fastmark som er oppstått som følge av gjennomgripende grøfting i myr og myrskogsmarker for å fremme skogsproduksjon, samt tørrlagte elveleier og strender som følge av regulering av vassdrag og senkning av vann.

I arealer med T36 finnes fortsatt tydelige spor etter arealenes historie som tidligere torvmark eller ferskvannsbunnsystem. Det kan eksempelvis være forekomst av dyp, omdannet torvjord, innsjø- og elvesedimenter ol., og, for torvmarkssystemers vedkommende, at en del av våtmarkenes artssammensetning fortsatt finnes som restpopulasjoner.

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn. Tørrlagt elvebunn, eksemplifisert ved Sprongdølas nedre løp (Jostedal, Luster, Sogn og Fjordane). Det steinete elveleiet gror raskt til med kratt etter tørrleggingen.

Definisjon og avgrensning

T36 defineres ut fra at våtmark og ferskvannsbunn har blitt drenert/tørrlagt etter menneskebetinget forstyrrelse (SX∙f) og dermed går over fra våtmarks- eller ferskvannssystemer til fastmarkssystemet.

Hovedtypen skiller seg fra T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke ved at suksesjonen skjer ved gradvis utbytting av arter fra våtmarksarter til fastmarksarter. For tørrlagt ferskvannsbunn vil forskjellen ligge i dannelsesmåten, mens suksesjonen vil være sammenlignbar med T35.

Et areal under gjengroing skal under skoggrensen tilordnes T36 inntil artssammensetning i felt- og bunnsjiktet er dominert av arter som er typisk for T4 Fastmarksskogsmark eller inntil skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Grunntypeinndeling

T36 er delt inn i tre grunntyper, basert på én miljøvariabel:

HS Hovedtypespesifikk inndeling (tLKM): Det finnes ingen kunnskap som gjør det mulig å systematisere variasjonen i artssammensetningen som blir drevet av substratenes egenskaper. Det er derfor gjort en pragmatisk, skjønnsmessig inndeling i 3 klasser, som også gir opphav til de tre grunntypene: T36-1 sterkt endret tidligere våtmark (HS∙A), T36-2 tørrlagt tidligere elvebunn (HS∙B) og T36-3 tørrlagt tidligere innsjøbunn (HS∙C).

 

Creative Commons Attribution

Variasjon

For denne hovedtypen kan én underordnet miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:

KA Kalkinnhold: For T36 antas det at variasjonen i artssammensetningen langs KA Kalkinnhold gir grunnlag for å skille mellom kalkfattig og intermediær sterkt endret fastmark (KA∙abcde) og kalkrik sterkt endret fastmark (KA∙fghi). Inndelingen gjenspeiles i artssammensetningen, med innslag av kalkkrevende arter i den kalkrike typen.

Kunnskapsbehov

Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning i T36 er svært mangelfull. Variasjonen er trolig avhengig av måten dreneringen har blitt gjennomført på, tid siden inngrepet fant sted, omkringliggende naturtyper, plassering i landskapet, osv. Beskrivelsesvariabler som beskriver busk- og tresjikt vil ofte være viktig for å karakterisere variasjonen innenfor denne hovedtypen.